Hopp til hovedteksten

Rapporter - 2012

Utvikling av sorteringsrist i fisket med småmasket trål etter øyepål og kolmule i Nordsjøen (Rapport fra Havforskningen nr. 1-2012)

Rapporten beskriver forsøk og data fra fem tokt der det er brukt sorteringsrister i småmasket trål. Forsøkene ble utført om bord i en middels stor pelagisk tråler i  2007 og 2008.

Last ned:

Testing av fallem for å begrense fangstmengden under tråling (Rapport fra Havforskningen nr. 2 -2012)

Under tråling kan fangstmengden til tider bli høyere enn det som er ønskelig, noe som blant annet kan redusere kvaliteten på fisken på grunn av lang produksjonstid. Årsakene til for store fangster kan være flere, eksempelvis at fangstsensorene ikke fungerer som tiltenkt og/eller at fisken står i området bak rista der vannstrømmen er sterkt redusert og dermed ikke blir transportert bak i posen. Når det sistnevnte skjer, vil ikke fangstsensorene slå inn til tross for at det kan være betydelige mengder fisk i området mellom rist og pose (dokumentert flere ganger med video). Ved svært høy inngang av fisk er det også rapportert at seleksjonsrista ikke har kapasitet til å ta unna fisken som kommer inn mot rista, noe som medfører sprenging av nota rundt rista og dermed tap av fangst.

Last ned:

Kommersiell testing av undervannskamera og trålsonar for in situ signaloverføring fra trål til fartøy (Rapport fra Havforskningen nr. 3-2012)

Kongsberg Maritime AS, Simrad har utviklet et system som sender in situ-signal fra videokamera og sonar fra trålen til fartøyet via sondekabelen. Systemet har tidligere vært testet om bord på forskningsfartøy. Hensikten med forsøkene om bord på FT ”Ramoen” var å teste ut systemet under ordinært fiske for å undersøke aspekt vedrørende håndtering og robusthet.

Last ned:

Størrelseseleksjon og unnslipping av torsk og hyse i trålbelgen av en pelagisk trål (Rapport fra Havforskningen nr. 4 -2012)

I 2007 startet Havforskningsinstituttet med å kartlegge mulighetene for å utvikle et effektivt og selektivt pelagisk trålfiske etter torsk, hyse og sei i Barentshavet. Bakgrunnen var et ønske om å flytte fiskeinnsatsen fra bunntråling til pelagisk tråling for å redusere påvirkningen på bunnfauna. En slik omlegging er imidlertid betinget av tre forhold: Fisket må være økonomisk lønnsomt, beskatningsmønsteret må være minst like godt som i bunntrål og fisket må ikke resultere i bidødelighet for mål- eller bifangster.

Last ned:

Resultater fra fullskala testing av funksjonelle egenskaper til 9 m2 pelagiske tråldører med justerbare luker (Rapport fra Havforskningen nr. 5-2012)

Forsøkene med 2 m2 tråldører om bord på MS ”Fangst” i august-september 2011 var så positive (Valdemarsen et al 2011) at det ble besluttet å lage fullskala tråldører med samme utforming for funksjonstesting om bord i FF ”Johan Hjort” på et CRISP-tokt i oktober/november 2011.

Last ned:

Forsøk med torskegarn med notpanel (Rapport nr. 6. 2012)

Prosjektmålet er å redusere bifangst av kongekrabbe i garnfiskeriene i Finnmark samt å opprettholde fangst av torsk på omtrent samme nivå.

Last ned:

Olex current measurements compared with drifters Olex in Trondheimsfjorden (Rapport fra Havforskningen nr. 7-2012)

The success of oil protection and clean up in connection with a possible oil spill rely on good knowledge and evaluation of the surface currents in the oil spill surroundings. The spreading of the oil spill is determined by the surface currents, and oil spill containment booms are influenced by the current in the upper meter of the water column. Especially near the complicated Norwegian coast it is difficult to have detailed pre hand knowledge about the current systems. Direct measurements of surface currents by fishing vessels would therefore be a valuable resource both for evaluation of the vulnerability of the coastal areas, and during a possible oil spill event. Olex offers such a system; Olex SB. However this system has not been validated against established methods for estimation of surface currents.

Last ned:

Regulering av fangstmengde, art og størrelse i snurrevadfiske (Rapport nr. 8. 2012)

Høsten 2004 dukket begrepet ”fangstbegrensning” opp i forbindelse med utarbeidelse av et lovverk for ”fangstbasert akvakultur” (FBA). En av forutsetningene for høy overleving hos torsk under snurrevadfiske, var at fangstene ikke måtte være for store.

Last ned:

Fangstbegrensning i snurrevad - forprosjekt (Rapport nr. 9 - 2012)

På forespørsel fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) i 2010, har Havforskningsinstituttet i løpet av 2011 foretatt en undersøkelse blant fiskere og redere av snurrevadfartøy med hensyn til interesse og behov for en form for fangstbegrensning i snurrevad. Bakgrunnen for henvendelsen var de etter hvert mange og store snurrevadhalene som ble tatt av både små og store fartøy. Svært store fangster ble ansett som problem for alle størrelser av fartøy, men av forskjellige årsaker.

Last ned:

Dødelighet av vårgytende sild etter trenging i not - Rosfjorden (Rapport fra Havforskningen nr. 10-2012)

Dødelighet av vårgytende sild etter trenging i not - Rosfjorden i Vest-Agder, 21.03.-04.04.2011. Hensikten med toktet var å studere effektene av trenging i not på overlevelsen til NVG-sild. Et viktig aspekt ved forsøkene var å rekonstruere betingelsene i det kommersielle fisket så godt som mulig og å unngå all unødvendig transport av fisk.

Last ned:

Studier av mursteinsmasker i trål (Rapport nr. 12 - 2012)

Studier av mursteinsmasker i trål, tester med Deep-Vision og in situ overføring fra kamera og trålsonar på tokt med F/F ”Johan Hjort” i 2011

Last ned:

Forslag til førstegenerasjons målemetode for miljøeffekt, (Rapport fra Havforskningsinstituttet, nr. 13 - 2012)

Forslag til førstegenerasjons målemetode for miljøeffekt (effektindikatorer) med hensyn til genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander.

Rapporten er også utgitt i Veterinærinstituttets rapportserie (nr. 7 - 2012)

Last ned:

Akustisk overvaking av seien sin vandring i Ryfylkebassenget (Rapport fra Havforskningen nr. 14-2012)

Oppdrettsanlegga trekk til seg til marine fiskeartar, og samlingar av sei er vanleg ved anlegg langs heile norskekysten. Fordi denne seien kan eta oppdrettsfôr, har fiskarane i Ryfylke opplevd redusert kvalitet og omsetjingsvanskar for fisken. Det har også vorte stilt spørsmål om seien sin naturlege vandring mellom fjord og ope farvatn vert påverka av oppdrett. Det var såleis ynskje om å starte ein innleiande merkestudie for å få meir kunnskap om seien sin åtferd i Ryfylke.

Last ned:

Artsfordeling og bestandsstørrelser - Leppefisk (Rapport fra Havforskningen nr. 15-2012)

Sammensetningen av leppefiskarter er signifikant forskjellige mellom alle lokalitetene som ble undersøkt, også mellom lokaliteter som ligger nær hverandre. Grønngylt og bergnebb dominerte alle steder unntatt ved Smøla, som bare hadde bergnebb i fangstene. Grønngylt hadde større gjenfangstfrekvens enn bergnebb på alle lokalitetene dette ble målt, foruten de to Tysnes-lokalitetene. Der var det ingen signifikante forskjeller mellom disse to artene.

Last ned:

Beskrivelse av miljø og levende marine ressurser i havområdene ved Jan Mayen (Rapport fra Havforskningen nr 16-2012)

Resultatene fra et tokt med ”G.O. Sars” på Jan Mayenryggen i oktober 2011 er sammenstilt med våre andre overvåkingsdata og info fra litteraturen. Prosjektet beskriver miljø og marine ressurser på sokkelen sør for Jan Mayen. I sommerhalvåret er dette området preget av store sesongmessige variasjoner med rike forekomster av plankton, pelagisk fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Bunnfaunaen er preget av fjærestjerner, lærkoraller, ålebrosmer og ringbuk. Det ble funnet en ny fiskeart for norske farvann, glattpaddeulke.

Last ned:

Overvåking av havforsuring (Rapport fra Havforskningen nr. 17 -2012)

I 2009 ble Havforskningsinstituttet anmodet av Klima og Forurensningsdirektoratet (Klif) om å levere anbud på overvåking av havforsuring. På dette tidspunktet var det klart at havforsuring var en problemstilling innen havforsking som ville kreve nyorientering både når det gjaldt utstyr og kompetanse. Initiativet til Klif resulterte i et prosjekt i samarbeid med NIVA og Bjerknessenteret for klimaforskning som i perioden 2010-2012 har lagt ned et pionerarbeid på dette feltet. Norge er så vidt vi vet det første landet i verden som etablerte en langsiktig overvåkning av karbonkjemien i sitt marine forvaltningsområde.

Etter den første treårsperioden skal dette oppdraget igjen ut på anbud. I denne sammenhengen har vi levert en vurdering til Klif av en rekke aspekter ved overvåkningen de tre første årene, og vi gjengir her hovedpunktene i disse vurderingene.

Last ned:

Oppdrett av steril fisk (Rapport fra Havforskningen nr. 18 - 2012)

I andre land og andre arter er det vanlig å bruke triploidisering og/eller oppdrett av monosexbesetninger (f.eks all female). I noen andre arter er det dessuten vanlig å bruke sterile hybrider til ulike typer formål. Triploid fisk har et kromosomsett mer enn det som er normalt (diploid) for arten, og er steril. For mange arter av fisk (også laksefisk) er det utviklet enkle metoder for å lage triploider. Siden triploid fisk er steril har organisasjoner som NASCO, FAO og ICES foreslått at oppdrettsnæringen i større grad burde bruke dem for å begrense den genetiske påvirkningen fra rømt fisk.

Last ned:

Oil hydrocarbons in fish from Norwegian waters (Rapport fra Havforskningen nr. 19 - 2012)

This report has been prepared by the Institute of Marine Research (IMR) on behalf of the offshore petroleum industry operators on the Norwegian Continental Shelf as part of the authority requirements in the Health, Safety and Environmental regulation (Activity regulation). The condition monitoring shall document if fish from Norwegian ocean areas contain elevated levels of components that originate from discharges from the petroleum activity.

Last ned:

Evaluering - fettfinneklipping av all oppdrettslaks (Rapport fra Havforskningen nr. 20 -2012)

Det er i ulike sammenhenger etterlyst en metode for merking av oppdrettslaks for å kunne skille rømt oppdrettslaks fra vill laks i fjorder og elver på en enkel og sikker måte. Havforskningsinstituttet har tidligere foreslått fettfinneklipping som merkemetode til dette formålet.

Last ned:

Kunnskap om marine naturressurser i Barentshavet sørøst (Rapport fra Havforskningen nr. 21 - 2012)

Gråsoneavtalen mellom Norge og Russland ble avløst av delelinjeavtalen 7. juli 2011. Dette innebar at et nytt område av Barentshavet på 44 000 km2 ble norsk og kan åpnes for petroleumsvirksomhet. Olje- og energidepartementet (OED) har derfor satt i gang en åpningsprosess med konsekvensutredning etter petroleumsloven.

Denne rapporten gir en oversikt over miljøforhold og de marine naturressursene i utredningsområdet "Barentshavet sørøst".

Last ned:

Erfaringer etter oljeutslipp langs kysten av Norge (Rapport fra Havforskningen nr. 23-2012)

Miljøundersøkelser har blitt gjennomført etter de fire største oljeutslipp fra fartøy i norske kystfarvann: ”Rocknes” i 2004, ”Server” i 2007, ”Full City” i 2009 og ”Godafoss” i 2011. Mengde olje sluppet ut i disse hendelsene har vært 100–500 tonn. Miljøkonsekvenser av utslippene er særlig avhengig av berørte naturressurser, oljetype, oljemengde, årstid og værforhold. (NB! Rapporten finnes også på engelsk).

Last ned:

Styring av tråldører og observasjoner av nytt trålkonsept - Rapport fra Havforskningen nr. 24-2012

Styring av tråldører og observasjoner av nytt trålkonsept på CRISP-tokt med FF "Trygve Braarud" 23.-28. april 2012.

FF ”Trygve Braarud” tilhører Universitetet i Oslo og var innleid av Havforskningsinstituttet for dette toktet. Trålforsøkene ble utført i fjordområdet nær Horten på dyp mellom 100 og 200 meter.

Last ned:

Marin karbonfangst og matproduksjon (Rapport fra Havforskningen nr. 25-2012)

I global sammenheng står vi overfor to gigantiske oppgaver: fordoble verdens matproduksjon de neste 40 årene for å fø verdens økende befolkning, og samtidig gjennomføre en betydelig reduksjon i våre CO2-utslipp til atmosfæren. Arealtilgangen på landjorda er mer begrenset enn i havet, og økt primærproduksjon og matproduksjon på lavt trofisk nivå (f.eks. tare og skjell) i norske fjorder kan være et bidrag til å løse noen av de oppgavene vi står overfor. Norges lange kystlinje og beskyttede farvann er gode forutsetninger i så måte.

Last ned:

Vurdering av fremtidig utvikling i våre mest sentrale fiskebestander (Rapport fra Havforskningen nr. 29 - 2012)

Det har vært noen store endringer i utviklingen av våre viktigste fiskebestander de siste årene. Disse endringene har til dels vært av dramatisk art (kollaps i kolmule), og vi vet at endringer i økosystemene har en tendens til å komme overraskende. Vi har for tiden en rekordstor torskebestand, en nedadgående sildebestand, en økende kolmulebestand (etter en stor og rask nedgang), og en rekordhøy hysebestand. Vår forståelse av hva som driver endringene i rekruttering, vekst og overlevelse er til dels mangelfull, og vi er i svært liten grad i stand til å forutsi slike endringer og dermed anvende slik kunnskap i vår forvaltning. Det nedsettes derfor et utvalg for å vurdere årsakene til nylige endringer, sannsynlig fremtidig utvikling i våre fiskebestander, og behovet for dedikerte forskningsoppgaver knyttet til dette.

Last ned:

Sammenligning mellom newfoundlandteina og tokammerteina: Fiskeforsøk etter torsk på Finnmarkskysten i juni 2012. (Rapport fra Havforskningen nr. 32-2012)

Teine regnes som et av våre mest ressurs- og miljøvennlige redskaper. Fiske med teiner gir minimal bunnpåvirkning, liten bifangst, lavt energiforbruk og fangst av høy kvalitet. Rapporten beskriver et fiskeforsøk der
fangsteffektiviteten til den kanadiske teina ble sammenlignet med den norske tokammerteina. Prosjektet er finansiert av FHF. Forsøket ble utført på kystfiskebåten ”Rubin” i perioden 4.–13. juni 2012. 
Last ned: