Rapporten beskriver forsøk og data fra fem tokt der det er brukt sorteringsrister i småmasket trål. Forsøkene ble utført om bord i en middels stor pelagisk tråler i  2007 og 2008.

Under tråling kan fangstmengden til tider bli høyere enn det som er ønskelig, noe som blant annet kan redusere kvaliteten på fisken på grunn av lang produksjonstid. Årsakene til for store fangster kan være flere, eksempelvis at fangstsensorene ikke fungerer som tiltenkt og/eller at fisken står i området bak rista der vannstrømmen er sterkt redusert og dermed ikke blir transportert bak i posen. Når det sistnevnte skjer, vil ikke fangstsensorene slå inn til tross for at det kan være betydelige mengder fisk i området mellom rist og pose (dokumentert flere ganger med video). Ved svært høy inngang av fisk er det også rapportert at seleksjonsrista ikke har kapasitet til å ta unna fisken som kommer inn mot rista, noe som medfører sprenging av nota rundt rista og dermed tap av fangst.

Kongsberg Maritime AS, Simrad, har utviklet et system som sender in situ signal fra videokamera og sonar fra trålen til fartøyet via sondekabelen. Systemet har tidligere vært testet om bord på forskningsfartøy. Hensikten med forsøkene om bord på F/T ”Ramoen” var å teste ut systemet under ordinært fiske for å undersøke aspekt vedrørende håndtering og robusthet.

I 2007 startet Havforskningsinstituttet med å kartlegge mulighetene for å utvikle et effektivt og selektivt pelagisk trålfiske etter torsk, hyse og sei i Barentshavet. Bakgrunnen var et ønske om å flytte fiskeinnsatsen fra bunntråling til pelagisk tråling for å redusere påvirkningen på bunnfauna. En slik omlegging er imidlertid betinget av tre forhold: Fisket må være økonomisk lønnsomt, beskatningsmønsteret må være minst like godt som i bunntrål og fisket må ikke resultere i bidødelighet for mål- eller bifangster.

Forsøkene med 2 m2 tråldører om bord M/S ”Fangst” i august-september 2011 var så vidt positive (Valdemarsen et al 2011), at det ble besluttet å lage fullskala tråldører med samme utforming for funksjonstesting om bord i F/F ”Johan Hjort” på et CRISP-tokt i oktobernovember 2011.

The success of oil protection and clean up in connection with a possible oil spill rely on good knowledge and evaluation of the surface currents in the oil spill surroundings. The spreading of the oil spill is determined by the surface currents, and oil spill containment booms are influenced by the current in the upper meter of the water column. Especially near the complicated Norwegian coast it is difficult to have detailed pre hand knowledge about the current systems. Direct measurements of surface currents by fishing vessels would therefore be a valuable resource both for evaluation of the vulnerability of the coastal areas, and during a possible oil spill event. Olex offers such a system; Olex SB. However this system has not been validated against established methods for estimation of surface currents.

Forslag til førstegenerasjons målemetode for miljøeffekt (effektindikatorer) med hensyn til genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander.

Rapporten er også utgitt i Veterinærinstituttets rapportserie (nr. 7 - 2012)

Olex current measurements compared with drifters in Trondheimsfjorden

Dødelighet av vårgytende sild etter trenging i not Rosfjorden i Vest-agder, 21.03 - 04.04.2011. Hensikten med toktet var å studere effektene av trenging i not på overlevelsen til NVG-sild. Et viktig aspekt ved forsøkene var å rekonstruere betingelsene i det kommersielle fisket så godt som mulig og å unngå all unødvendig transport av fisk.

Oppdrettsanlegga trekk til seg til marine fiskeartar, og samlingar av sei er vanlege ved anlegg langs heile norskekysten. Fordi denne seien kan eta oppdrettsfôr, har fiskarane i Ryfylke opplevd redusert kvalitet og omsetjingsvanskar for fisken. Det har også vorte stilt spørsmål om seien sin naturlege vandring mellom fjord og ope farvatn vert påverka av oppdrett. Det var såleis ynskje om å starte ein innleiande merkestudie for å få meir kunnskap om seien sin åtferd i Ryfylke.

Sammensetningen av leppefiskarter er signifikant forskjellige mellom alle lokalitetene som ble undersøkt, også mellom lokaliteter som ligger nær hverandre. De dominerende artene var grønngylt og bergnebb alle steder foruten Smøla som bare hadde bergnebb i fangstene. Grønngylt hadde større gjenfangstfrekvens enn bergnebb på alle lokalitetene dette ble målt foruten de to Tysnes – lokalitetene. Der var det ingen signifikante forskjeller mellom disse to artene.

I andre land og andre arter er det vanlig å bruke triploidisering og/eller oppdrett av monosexbesetninger (f.eks all female). I noen andre arter er det dessuten vanlig å bruke sterile hybrider til ulike typer formål. Triploid fisk har et kromosomsett mer enn det som er normalt (diploid) for arten, og er steril. For mange arter av fisk (også laksefisk) er det utviklet enkle metoder for å lage triploider. Siden triploid fisk er steril har organisasjoner som NASCO, FAO og ICES foreslått at oppdrettsnæringen i større grad burde bruke dem for å begrense den genetiske påvirkningen fra rømt fisk.