Hopp til hovedteksten
Uvær måke
Utskriftsvennlig versjon

4.8.2 Bestandsutvikling hos sjøfugl

Bestandsutviklingen for utvalgte sjøfuglbestander innenfor forvaltningsområdet Lofoten–Barentshavet er overvåket i en årrekke gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Overvåkingsprogrammet ble etablert i 1988, men for enkelte bestander startet overvåkingen allerede på slutten av 1970-tallet.

På fastlandet finansieres programmet av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Norsk institutt for naturforskning (NINA) står for den faglige og praktiske organiseringen, samt innsamling, lagring og rapportering av data. På Svalbard har programmet vært finansiert og organisert av Norsk Polarinstitutt (NP). Resultatene fra overvåkingen av hekkende sjøfugl rapporteres årlig (Lorentsen & Christensen-Dalsgaard 2009). Resultatene fra Svalbard inngår også i MOSJ (Miljøovervåkingssystem for Svalbard og Jan Mayen). Resultatene for de indikatorartene som ble spesifisert i forvaltningsplanen for Lofoten–Barentshavet (lomvi, polarlomvi og lunde, Miljøverndepartementet 2006) er rapportert under. I tillegg rapporteres også her bestandsutvikling for krykkje innenfor forvaltningsområdet. Denne arten ble foreslått i ”indikatorrapporten” for Lofoten-Barentshavet (von Quillfeldt & Dommasnes 2005), men er utelatt i forvaltningsplanen.

Innenfor kunnskapsprogrammet SEAPOP (Anker-Nilssen et al. 2005) overvåkes reproduksjon, overlevelse og diett for et utvalg av de bestandene som inngår i overvåkingen av bestandsutvikling. Programmet er finansiert av Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Oljeindustriens Landsforening, og overvåkingen foregår på faste nøkkellokaliteter i et faglig samarbeid mellom NINA, NP og Tromsø Universitetsmuseum. SEAPOP ble startet opp i Lofoten–Barentshavet i 2005 og er nå oppe på nasjonal skala. Ytterligere opplysninger om denne overvåkingen, og om SEAPOP generelt, finnes på programmets hjemmesider (www.seapop.no) og i dets årsrapporter.

Med implementeringen av SEAPOP f.o.m. hekkesesongen 2005 har vi nå en mer helhetlig demografisk overvåking av sjøfuglbestandene i nordområdene. Dermed har vi også et langt bedre grunnlag for å forstå hva som ligger bak de trendene som observeres. For noen lokaliteter (Røst, Hornøya og Bjørnøya) eksisterer også eldre tidsserier for de samme parametrene. I forvaltningsplanen er bestandsutvikling hos tre sentrale sjøfuglarter foreslått som indikatorer. Som tiltaksgrense er foreslått en bestandsnedgang på 20 % eller mer over fem år, eller mislykket hekking fem år på rad. Indikatorene hekkesuksess og voksenoverlevelse er behandlet i kapittel 1.8.2.5, og alle indikatorene er videre vurdert i forhold til referanseverdier og tiltaksgrenser i kapittel 1.8.2.6. (Se PDF for detaljer om de  ulike bestandene) 
 

Les hele kapittel 4.8.2

4.8.2 Bestandsutvikling hos sjøfugl (PDF) 

Kapittelinformasjon

Institusjoner
Norsk institutt for naturforskning og Norsk Polarinstitutt
Forfatter
Svein-Håkon Lorentsen, Tycho Anker-Nilssen og Hallvard Strøm
Datagrunnlag
Måleserier vedlikeholdt av Norsk institutt for naturforskning og Norsk Polarinstitutt
Referanse
Anker-Nilssen, T. (red.) et al. 2008.
Anker-Nilssen, T. et al. 2005. Anker-Nilssen, T. & Aarvak, T. 2006. Bakken, V. 1989.
Krasnov, J.V. & Barrett, R.T. 1996. Lorentsen, S.-H. & Christensen-Dalsgaard, S. 2009.
Miljøverndepartementet 2006 (forvaltningsplan).