Hopp til hovedteksten
Kongekrabbe
Foto: Hjelset
Utskriftsvennlig versjon

4.7.3 Forekomst av kongekrabbe

Kongekrabben tilhører gruppen uekte krabber (Anomura) og er nært i slekt med den mer vanlige trollkrabben (Lithodes maja). Den er langtlevende (+ 20 år) og blir kjønnsmoden ved ca. 7–9 års alder. I likhet med andre krabber er den særkjønnet, og en hunnkrabbe kan ha opptil 450 000 egg som den bærer med seg som utrogn i ca. 11 måneder.

Larvene er pelagiske i 40–60 døgn og har relativt liten egenbevegelse. Kongekrabbens diett består i hovedsak av bunndyr som muslinger, sjøstjerner og børstemark, men den er også åtseleter. Stort sett det meste av fastsittende eller sakte bevegelige bunndyr er funnet i magene til kongekrabben, noe som indikerer at den spiser det som er tilgjengelig.

Teknisk vurdering

Indikatoren fungerer.

Økosystemvurdering

Tiltak er nødvendig for å hindre spredning av kongekrabben. Ett tiltak er fritt fiske utenfor det kommersielle området.
 

4.7.3.1. Estimater for totalbestand - kongekrabbe

Figur 4.7.3.1 Estimater for totalbestanden av kongekrabbe med skjoldlengde større enn 70 mm, i norsk sone i tidsrommet 2001–2009.

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Kongekrabbe

Les hele kapittel 4.7.3

4.7.3 Forekomst av kongekrabbe (PDF) 

Kapittelinformasjon

Institusjoner
Havforskningsinstituttet
Forfattere
Jan Sundet
Datagrunnlag
Måleserie vedlikeholdt av Havforskningsinstituttet og PINRO
Referanser til data
St.meld. nr 40, 2006/2007
Type indikator
Tilstandsindikator og menneskelig påvirkning (introduksjon)
Referanseverdi
Utbredelse
Tiltaksgrense
Spredning til nye områder
SVO-relevans
Kystnært