Hopp til hovedteksten
Blåkveite
Utskriftsvennlig versjon

4.6.3 Gytebestand hos blåkveite

Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) er en flatfisk med svært vid utbredelse, som er karakterisert ved kontinuerlig utbredelse langs de dype kontinentale skråningene fra østlige del av Canada til nord for Spitsbergen. Blåkveite i Nordøst-Atlanteren har en utbredelse med hovedandelen av den voksne bestanden langs eggakanten fra 62oN til nordøst for Spitsbergen.

Det viktigste området for ungfisk er rundt Svalbard, nord og øst for Spitsbergen og østover forbi Frans Josef Land. I Barentshavet finner vi blåkveite i de dypere kanalene mellom bankene. De høyeste konsentrasjonene finnes i dybdeområdet 500–800 m mellom Norge og Bjørnøya, som også er antatt å være det viktigste gyteområdet for denne bestanden. Hovedgytingen foregår i desember/januar.

Teknisk vurdering

Indikator under utvikling. Assessmentet på blåkveite er svært usikkert, og det har hovedsakelig bare vært brukt som indikasjon på trender. Alderslesing på denne arten er problematisk og usikker, og assessmentet de siste årene er kjørt med bruk av kun russiske alderslesinger. De benytter samme metodikk som norske alderslesere brukte frem til 2006, men dette er en metode som vi nå ikke fester lit til. Blåkveita synes å bli vesentlig eldre enn det som før var antatt. Dette er også støttet opp av merkeforsøk. I 2006 ble den norske alderslesingsmetodikken endret etter et par år med utvikling av nye rutiner, og dermed kan ikke disse brukes sammen med de russiske dataene. I 2011 er det planlagt et nytt ”benchmark” assessment i ICES-regi hvor hele komplekset skal gjennomgås, og dette vil mest sannsynlig endre mye på serien.

Økosystemvurdering

I fravær av definerte referansepunkter kan ikke denne bestanden evalueres fullt ut. Blåkveite er lite utsatt for predasjon. Den har et allsidig kosthold, der både blekksprut, fisk og krepsdyr inngår, men det mangler data som sier noe i hvilken grad blåkveita påvirker byttedyrbestandene den beiter på, eller i hvor stor grad tilgang og kvalitet på byttedyrene påvirker vekst og rekruttering hos blåkveite.

Påvirkning

Temperaturendringer vil kunne føre til endret utbredelse.

 


 

Utbredelseskart

Figur 4.6.3.1. Utbredelseskart over den nordøstarktiske blåkveitebestanden.

Fakta om blåkveite

Latinsk navn: Reinhardtius hippoglossoides
Andre norske navn: Svartkveite
Familie: Flyndrefamilien
Maks størrelse: 20 kg og 120 cm
Levetid: Sannsynligvis mer enn 30 år
Leveområde: Langs eggakanten fra engelsk sektor til Frans Josefs land og i dypere områder av Barentshavet
Hovedgyteområde: Langs eggakanten mellom Vesterålen og Spitsbergen
Gytetidspunkt: Om vinteren
Føde: Reker, lodde, polartorsk og fiskeavfall
Særtrekk: Arktisk fisk som sjelden finnes i vann over 4 °C

Blåkveite

Les hele kapitte 4.6.3

4.6.3 Gytebestand hos blåkveite (PDF) 
Denne versjonen er datert 25. februar 2010.

Kapittelinformasjon

Institusjoner
Havforskningsinstituttet, PINRO og ICES
Forfatter
Elvar H. Hallfredsson
Datagrunnlag
Måleserier vedlikeholdt av Havforskningsinstituttet og PINRO
Referanse
ICES. 2009. Report of the Arctic Fisheries Working Group (AFWG), 21 -27 April 2009, San-Sebastian, Spain. Diane Lindemann. 579 pp.
Fiskeri- og kystdepartementet. Enighet om norsk-russisk fiskeriavtale for 2010. Pressemelding, 09.10.09 r. 97/2009
Type indikator
Tilstandsindikator og menneskelig påvirkning (fiskeri)
Referanseverdi
Føre-var-gytebestanden (ikke kjent)
Tiltaksgrense
Beregnet gytebestand er mindre enn føre-var-gytebestanden
SVO relevans
Nei