Hopp til hovedteksten
Lodde
Utskriftsvennlig versjon

4.6.2. Gytebestand hos lodde

Barentshavslodda gyter langs den nordlige kysten av Norge og ernærer seg som unge og voksne i de produktive områdene i det nordlige Barentshavet, helt opp til iskanten.

Gytingen foregår på bunnen i grunne, kystnære områder, og etter klekkingen transporteres larvene inn i det sentrale Barentshavet. Både de tidlige og voksne stadiene av lodde er viktig næring for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og lodda er en nøkkelart i Barentshavet. Lodda er fordelt sentralt og nord i Barentshavet under beiteperioden sommer/høst.

Teknisk vurdering

Indikatoren fungerer

Økosystemvurdering

Lodde er en nøkkelart som påvirkes og påvirker en rekke andre indikatorer. Den er også kommersielt en viktig art. Det er derfor en relativt lang måleserie bak denne indikatoren som gjør at den er svært viktig å følge opp.

Figur 4.6.2.1 - utbredelse av lodde

Figur 4.6.2.1  - utbredelse av lodde i Barentshavet

 

Fakta om lodde

Latinsk navn: Mallotus villosus
Andre norske namn:
Hannfisk kallast faks-lodde og hofisk sil-lodde
Familie: Loddefamilien Osmeridae
Maks storleik: Sjeldan over 20 cm og 50 gram
Levetid: Sjeldan meir enn 5 år
Leveområde: Barentshavet
Hovudgyteområde: Kystnært ved Troms, Finnmark og Kolahalvøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton
Særtrekk: Namnet har lodda fått fordi hannen får ei stripe av hårete skjel langs sida i gytetida.

Lodde i Barentshavet

Les hele kapittel 4.6.2

4.6.2. Gytebestand hos lodde (PDF) 

Kapittelinformasjon

Institusjoner
Havforskningsinstituttet og PINRO
Forfatter
Sigurd Tjelmeland
Datagrunnlag
Måleserier vedlikeholdt av Havforskningsinstituttet og PINRO
Referanse
Gjøsæter, H, Bogstad, B and S. Tjelmeland. 2009. Ecosystem effects of three capelin stock collapses in the Barents Sea. In: Haug, T, Røttingen, I, Gjøsæter, H and Misund, OA (Guest editors). 2009. Fifty years of Norwegian-Russian collaboration in marine research. Thematic Issue No. 2. Marine Biology Research 5 (1).
Type indikator
Tilstandsindikator og menneskelig påvirkning (fiskeri)
Referanseverdi
Føre-var-gytebestanden
Tiltaksgrense
Beregnet gytebestand er mindre enn føre-var-gytebestanden
SVO relevans
Kystnært – Iskanten – Polarfronten – Svalbard