Hopp til hovedteksten
Kolmule
Utskriftsvennlig versjon

4.5.2 Biomasse og utbredelse av kolmule

Kolmulen økte trolig i utbredelse og mengde i Barentshavet i perioden 1996–2004, men har etter dette vært i klar nedgang. Kolmulebestandens størrelse i Barentshavet styres av naturlige forhold (temperatur, næringstilgang og predatorer) og av fiskepress i andre områder (det foregår ikke fiske på kolmule i Barentshavet).

Mesteparten av kolmulen i Barentshavet kommer inn fra Norskehavet når det strømmer varmt vann inn i Barentshavet fra sørvest. Det er derfor sannsynlig at biomassen av kolmule i Barentshavet styres av mengden kolmule i Norskehavet og innstrømming av varmt vann til Barentshavet.

Teknisk vurdering

Denne indeksen er i all hovedsak styrt av menneskelige og naturgitte forhold utenfor Barentshavet (for eksempel fiskeri vest for De britiske øyer og miljøforhold i Norskehavet), og den gir derfor ikke noe god informasjon om menneskelig påvirkning i Barentshavet. Den har imidlertid i seg selv en betydning for produktiviteten i Barentshavet og er derfor viktig å følge opp.

Økosystemvurdering

Kolmule er en viktig indikator som har en betydelig påvirkning på økosystemet og flere andre indikatorer i Barentshavet. Kolmulen påføres Barentshavet fra en ekstern kilde, men har en stor økologisk betydning som næringskonkurrent med sild og byttedyr for torsk. Dette igjen kan ha stor betydning for vekst og bæreevne i torskebestanden, og slik for hele økosystemet i Barentshavet.
 

Figur 4.5.2.1. Estimert biomasse,  kolmule

Figur 4.5.2.1. Estimert biomasse basert på ekkoloddregistreringer per år for kolmule i Barentshavet med bidraget fra hver aldersgruppe (fra økosystemtoktet i august–oktober). Det er sannsynlig at biomassen av kolmule i Barentshavet styres av mengden kolmule i Norskehavet og innstrømming av varmt vann til Barentshavet.

Fakta om kolmule

Latinsk navn: Micromesistius poutassou
Andre norske navn: Blågunnar, blåhvitting, kolkjeft
Familie: Torskefamilien (Gadidae)
Maks størrelse: 50 cm og 800 g
Levetid: Opptil 20 år, men sjelden over 10 år
Leveområde: Hele Nord-Atlanteren fra Svalbard til Marokko samt Middelhavet
Hovedgyteområde: Vest for De britiske øyer
Gytetidspunkt: Februar–april
Føde: Spiser krill, amfipoder og småfisk
Særtrekk: Har fått navnet kolmule fordi munnhulen og gjellehulene er svarte

Kolmule

Les hele kapittel 4.5.2

4.5.2 Biomasse og utbredelse av kolmule (PDF) 

Kapittelinformasjon

Institusjoner
Havforskningsinstituttet og PINRO
Forfatter
Åge Høines
Datagrunnlag
Måleserier vedlikeholdt av Havforskningsinstituttet og PINRO
Referanse til data
Anon. 2009. IMR/PINRO Joint Report Series
Type indikator
Tilstandsindikator
Referanseverdi
Historisk nivå
Tiltaksgrense
Ingen
SVO relevans
Lofoten – Tromsøflaket – Kystnært