Lave konsentrasjoner er de under 0,5 mg l-1, og maksimale konsentrasjoner opp mot 20 g l-1 har blitt målt ved iskanten. Det finnes ikke tiltaksgrenser for klorofyll.
Mengden klorofyll som befinner seg i vannmassene er dermed en brukbar indeks for planteplankton biomasse. Under visse forutsetninger kan klorofyll a-konsentrasjoner også tolkes som en indikator for produktivitet og primærproduksjon, ved at planteplanktonets biomasse er en funksjon av konsentrasjonen av pigmentet klorofyll a. Men fordi planteplanktonet blir beitet ned av dyreplanktonet, viser klorofyllkonsentrasjonene langt større variasjoner.
Planteplankton, for eksempel målt som klorofyll a, kan direkte relateres til produksjon tidlig i vekstsesongen når veksten normalt er betydelig større enn beitetapet. Dette krever innsikt i hvor stor beitingen fra dyreplankton er. I flere områder i Barentshavet og særlig langs sokkelskråningen finnes det store mengder med overvintrende hoppekreps som utøver et betydelig beitepress på planteplankton.
Presset kan være så stort at planteplankton aldri finnes i større mengder, til tross for stor primærproduksjon (se Ratkova et al. 1999; Slagstad et al. 1999; Wassmann et al. 1999). Også i Barentshavet er beitepresset stort (Wassmann et al. 2006) og klorofyll a er derfor ofte ikke en tydelig indikator for produktivitet. Med stor beitepress kan mangel på klorofyll a føre til betydelig feiltolking av produktivitetsregimet.
