Hopp til hovedteksten
Diende_gronlandssel.jpg
Foto: Kjell-Arne Fagerheim
Utskriftsvennlig versjon

4.11.6 Forurensning i sjøpattedyr

Det er så langt i liten grad foretatt systematiske innsamlinger av biologisk materiale for overvåkning av miljøgifter i sjøpattedyr fra Barentshavområdet. Den eneste arten som har vært systematisk overvåket i en del år, er isbjørn.

I tillegg foreligger det mindre omfattende tidsserier for ringsel [se Riget et al. 2005; Bossi et al. 2005 (for Grønland) og Wolkers et al. 2008 (for Svalbard)]. Tidsserier med sammenlignbare data foreligger derfor kun for et fåtall arter.

Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt bidrar til innsamling av prøver i samarbeid med andre som rapporterer i forbindelse med ulike prosjekter. Dette har tidvis gitt informasjon om nivåer i ulike arter (Kovacs et al. 2009; Gabrielsen og Sydnes 2009). Selv om foreliggende informasjon om de ulike sjøpattedyrartene er fra ulike vevstyper, kjønn og aldersgrupper, og følgelig ikke ideelle for sammenligning, tyder mye på at både grønlandssel, storkobbe, hvalross og vågekval har relativt lave nivå av organiske miljøgifter. Hos ringsel og kvithval fra Svalbardområdet er det påvist moderate nivå av organiske miljøgifter. I tillegg til sesongvariasjoner er det påvist tydelige regionale forskjeller.

Teknisk vurdering

Indikatoren vil fungere når data er fremskaffet. Slike data er under utvikling. Mangler nye miljøgiftdata fra flere arter i Barentshavet. Det er også mangel på data knyttet til årsvariasjoner, vandring og årssykluser for flere pattedyrarter. Sjøpattedyr eksponeres for en rekke stoffer som potensielt kan påvirke deres helsetilstand. Persistente organiske stoffer som PCB, DDT, fluorforbindelser og bromerte flammehemmere representerer muligens de største utfordringene (Reijndeers & Aguilar 2002; Gabrielsen and Sydnes 2009). I tillegg til å være persistente er disse stoffene også lipofile (fettløselige), noe som bidrar til både bioakkumulasjon og biokonsentrasjon i sjøpattedyrenes spekklag. Dersom nivåer av ulike stoffer skal overvåkes i utvalgte sjøpattedyr er det avgjørende at det etableres nøyaktige og strenge innsamlingsprosedyrer. Ulike kjønns- og aldersgrupper vil eksempelvis ha ulike nivåer (voksne med høyere nivåer enn ungdyr, hunner med lavere verdier enn hanner, Skaare 1995).

Sesongmessige variasjoner kan også være svært store fordi sjøpattedyrene gjennom en årssyklus gjennomgår perioder med stort næringsinntak og spekklagring etterfulgt av perioder med mindre eller fravær av næringsopptak og spekkreduksjon (Nilssen et al. 1997, Næss et al. 1998). Magre dyr (for eksempel etter perioder med yngling, diegivning og eventuell hårfelling) har høyere miljøgiftkonsentrasjoner per fettenhet enn feite dyr i god kondisjon (Kleivane et al. 1995). Dynamikken i spekklaget bidrar også til at stoffene ikke finnes jevnt fordelt – konsentrasjonene er gjerne høyere i spekklagets ytre deler sammenlignet med dypereliggende lag. Grønlandssel og vågehval er henholdsvis mest tallrike sel- og hvalart i Barentshavet. Begge arter beskattes kommersielt slik at standardisert prøvetaking for overvåking av miljøgiftnivåer bør inngå i overvåkingen.

Økosystemvurdering

Sjøpattedyr er på toppen av den marine næringskjeden i Arktis. De har store fettlagre og lever lenge og akkumulerer lite nedbrytbare stoffer i større grad enn noen andre dyregrupper. Det er derfor mulig å finne potensielt skadelige konsentrasjoner av miljøgifter i denne gruppen av dyr sammenlignet med andre grupper som beiter lengre nede i næringskjeden. Det er gjennomført en modellanalyse som ser på samspill mellom vågehval, torsk, lodde og sild der betydningen av vågehval er funnet å være mindre.

Les hele kapittel 4.11.6

4.11.6. Forurensning i sjøpattedyr (PDF) 

Kapittelinformasjon

Institusjoner
Havforskningsinstituttet
Forfattere
Tore Haug og Geir Wing Gabrielsen
Datagrunnlag
Publiserte artikler (se referanseliste)
Referanser til data
Bossi, R. et al. 2005, Espeland, O. et al. 1997, Gabrielsen, G.W. og Sydnes, L.K. 2009, Hobbs, K.E. et al. 2003, Holm, Ø. 2007, Kleivane, L. et al. 1995, Kleivane, L. et al. 2000 Kleivane, L. og Skaare, J.U. 1998, Kovacs, K.M. et al. 2009, Lindstrøm,U. et al. 2008, Nilssen, K.T. et al. 1997, Næss, A. et al. 1998, Reijnders, P.J.H. og Aguilar, A. 2002, Rigét, F. et al. 2005, Rigét, F. et al. 2006, Skaare, J.U. 1995, Wolkers, J. et al. 2000, Wolkers, H. et al. 2008
Type indikator
Forurensningsindikator
Referanseverdi
Naturlig bakgrunnsnivå
Tiltaksgrense
Økning i nivået av forurensende stoffer over et visst antall år, eller en plutselig økning fra en prøvetakning til den neste i et område, over naturlig bakgrunnsnivå
SVO-relevans
Lofoten – Tromsøflaket – Kystnært – Iskanten – Polarfronten – Svalbard