Hopp til hovedteksten
Isbjørn
Utskriftsvennlig versjon

4.11.6.2 Forurensning i isbjørn

Overvåking av miljøgifter i isbjørn har fått særlig oppmerksomhet fordi klorerte organiske forbindelser synes å hope seg opp i isbjørn. Noen av de høyeste konsentrasjoner av klorerte organiske forbindelser som er registrert i noe arktisk pattedyr, er funnet hos isbjørn (de Wit et al. 2004; Gabrielsen 2007; Gabrielsen og Sydnes 2009).

I Svalbardområdet er isbjørn en god art for å varsle om trender i organisk bundet forurensing, både i tid og over område, siden isbjørnen har stor utbredelse og innehar en viktig rolle som toppredator i det marine næringsnettet.

Teknisk vurdering

Vi kjenner en del til hvilke konsentrasjoner av ”gamle” miljøgifter som skal til for at hormon- og immunsystem påvirkes i isbjørn. Vi har imidlertid dårligere kunnskap om hvordan ulike typer av miljøgifter virker i kombinasjon. Det er også mangelfull kunnskap om hvordan effekter på hormon– og immunsystem eventuelt ender i effekter på overlevelse og/eller reproduksjon. Det er behov for forskning på disse områdene for å vurdere eventuelle effekter på isbjørnbestanden i Barentshavet.
For forurensning i ringsel er tiltaksgrense definert slik ”Økning i nivået av forurensende stoffer over et visst antall år, eller en plutselig økning fra en prøvetakning til den neste i et område, over naturlig bakgrunnsnivå”. Det er ikke klart hvordan dataene kan fremstilles i forhold til dette, og det må det arbeides med frem mot neste års rapport.

Økosystemvurdering

Nivåene av miljøgifter i isbjørn er over grensene for effekter på hormon- og immunsystem. En kan forvente at reproduksjon og/eller overlevelse påvirker enkeltindivider. Mens nivå av gamle miljøgifter har flatet ut så øker nivå av nye miljøgifter. En totalvurdering tilsier at isbjørnen må overvåkes både med henblikk på nivåer og effekter av miljøgifter i årene som kommer. Økt global temperatur kan gi økt tilførsel av miljøgifter til Arktis. Temperaturen i Barentshavet vil i større eller mindre grad kunne reflektere den globale temperaturutviklingen. Indikatoren kan derfor være assosiert med temperatur i Barentshavet (men ikke direkte påvirket av denne, siden det er den globale temperaturen som påvirker tilførselen av miljøgifter).

Næringsstress og påvirkning av isbjørners kondisjon (tap av kroppsvekt) vil medføre økt konsentrasjon av miljøgifter i isbjørn. Dette skjer fordi fettløselige miljøgifter vil forekomme i en mindre mengde fett og dermed bli mer konsentrert. Nedgang i dekningsareal for sjøis kan utløse næringsstress fordi jaktmulighetene blir dårligere. Indikatoren kan derfor være påvirket av indikator for dekningsareal av sjøis. 

Figur 4.11.6.3 Kart utbredelse -  miljøgifter i isbjørn

Figur 4.11.6.3 Kart som viser hvilke områder (skraverte felt) undersøkelse av miljøgifter i isbjørn har blitt gjennomført.

Les hele kapittel 4.11.6.2

4.11.6.2_Forurensning_i_isbjorn.pdf (PDF) 

Kapittelinformasjon

Institusjoner
Norsk Polarinstitutt
Forfattere
Geir Wing-Gabrielsen og Kjetil Sagerup
Datagrunnlag
Måleserier vedlikeholdt av Norsk Polarinstitutt
Referanser til data
Gabrielsen G.W. 2007.
Gabrielsen, G.W. et al. 2009.
Letcher R.J. et al. In press.
Muir, D.C.G. et al. 2006.
Smithwick, M. et al. 2005. Verrault, J. et al. 2005.
Verreault, J. et al. 2006. de Wit, C.A. et al. 2003.
Type indikator
Forurensningsindikator
Referanseverdi
Naturlig bakgrunnsnivå
Tiltaksgrense
Økning i nivået av forurensende stoffer over et visst antall år, eller en plutselig økning fra en prøvetakning til den neste i et område, over naturlig bakgrunnsnivå
SVO-relevans
Iskanten – Svalbard