Hopp til hovedteksten
Blåskjell
Et voksent blåskjell veier vel ti gram og kan filtrerer fem liter vann i timen. Vannet tas inn gjennom den frynsete åpningen til høyre. Den hvite ringen er utåndingskanalen.   
Utskriftsvennlig versjon

4.11.4 Forurensning i bunnlevende dyr: 4.11.4.1 Forurensning i blåskjell

Målingene av miljøgiftkonsentrasjoner i blåskjell utføres på stasjoner nord for polarsirkelen som del av Coordinated Environmental Monitoring Programme (CEMP) i regi av Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere Statens forurensningstilsyn).

Fra CEMPs 91 lange tidsserier av miljøgifter i blåskjell med data fra 2007-2008er følgende komponenter valgt ut: kadmium, kvikksølv, bly, PCB (uttrykt som sum av syv enkelte forbindelser), DDT (uttrykt som DDE) og HCB (Figur 4.11.4.1). I tillegg analyseres det og beregnes tidstrender også for kobber, sink, Lindan (-HCH) og TBT (i 2007), men for disse miljøgiftene lå konsentrasjonene i blåskjell fra denne regionen i klasse ”Ubetydelig – Lite forurenset” (SFTs Klasse I, Molvær et al. 1997). Disse miljøgiftene kan ha en toksisk effekt på mennesker og dyrelivet i havet. De kan akkumulere i næringskjedene og noen er meget persistente i miljøet. De utvalgte miljøgiftene omfattes av EUs Vannrammedirektiv og/eller OSPARs liste over prioriterte stoffer.

Teknisk vurdering

Indikatoren ”Forurensning i blåskjell”, med målinger i Nord-Norge fungerer godt. Ved at målingene gjennomføres over lang tid, etableres det et godt grunnlag for å vurdere trender og forandringer.Det er et klart behov for å utvide aktiviteten for å kunne gradere resultatene geografisk. Dette kan innebære at andre fastsittende arter må brukes, og som følge av dette må korrelasjoner mellom arter dokumenteres. En klar forbedring vil også være å etablere tilsvarende målestasjoner på Svalbard, Bjørnøya, Hopen og Jan Mayen.

Økosystemvurdering

Av de 91 tidsseriene som ble analysert for blåskjell, viser 18 nedadgående trender mens to er oppadgående (for kobber på en stasjon og kadmium på en annen). Resultatene for 2009 viser lave konsentrasjoner, dvs. i eller så vidt over SFTs Klasse I (Ubetydelig - Lite forurenset). Unntaket gjaldt kadmium på noen stasjoner. Årsaken til dette er uvisst, men man kan ikke utelukke et naturlig høyt bakgrunnsnivå. Et annet unntak var kvikksølv, bly og PCB på en stasjon i Varangerfjorden.
 

Les hele kapittel 4.11.4.1

4.11.4.1 Forurensning i blåskjell (PDF) 

Kapittelinformasjon

Institusjoner
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Forfattere
 Norman W. Green
Datagrunnlag
Rapporter med data er tilgjengelig fra nettsidene til Statens forurensningstilsyn og Norsk institutt for vannforskning
Referanser til data
Green, N.W. et al. 2009. Molvær, J. et al. 1997. Shi, L. et al. 2008.
Type indikator
Forurensningsindikator
Referanseverdi
Naturlig bakgrunnsnivå
Tiltaksgrense
Økning i nivået av forurensende stoffer over et visst antall år, eller en plutselig økning fra en prøvetakning til den neste i et område, over naturlig bakgrunnsnivå
SVO-relevans
Lofoten – Tromsøflaket – Kystnært – Iskanten – Polarfronten – Svalbard