Hopp til hovedteksten
Sedimentprøve
Slik ser en sedimentprøve ut. Plastrørene stikkes forsiktig ned i sedimentet for så å fryses ned. I frossen tilstand kan ”sedimentsøylen”  skyves ut av plastrøret, og skjæres i skiver. På den måten kan en studere forurensningen i lag nedover i sedimentet.
Utskriftsvennlig versjon

4.11.3 Forurensning i sedimenter

Sedimentprøver fra Barentshavet blir samlet inn gjennom ulike overvåkingsprogrammer og undersøkelser.

De viktigste er samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet (HI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) om sedimentundersøkelser i åpent hav, MAREANO, SFT/NIVAs overvåkingav miljøgifter langs kysten; Coordinated Environmental Monitoring Programme (CEMP) og operatørenes offshoreovervåking som rapporteres til Klif. De forurensende stoffene som undersøkes er:

  • Metaller: arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink, sølv og TBT.
  • Organiske forbindelser: THC, PAH, PCB, DDT og HCB

Dataene i de ulike undersøkelsene kan imidlertid ikke uten videre presenteres sammenstilt. Det er ønskelig med en overordnet koordinering mellom undersøkelsene, slik at de kan dra nytte av hverandre.

Les hele kapittel 4.11.3

4.11.3 Forurensning i sedimenter (PDF) 

Kapittelinformasjon

Institusjon
Klima og forurensingsdirektoratet
Ansvarlig
Christine Daae Olseng
Referanse
Miljøundersøkelse Region IX, 2007.
Akvaplan-Niva rapport: i Region IX og X – Barentshavet, 2008.
Rapport nr 2009-0157. Det Norske Veritas.
Type indikator
Forurensningsindikator
Referanseverdi
Naturlig bakgrunnsnivå
Tiltaksgrense
Økning i nivået av forurensende stoffer over et visst antall år, eller en plutselig økning fra en prøvetakning til den neste i et område, over naturlig bakgrunnsnivå
SVO-relevans
Lofoten – Tromsøflaket – Kystnært – Iskanten – Polarfronten – Svalbard