Hopp til hovedteksten
Torsk
Utskriftsvennlig versjon

4.11.5.2 Forurensning i torsk fra åpne havområder

Torsk (Gadus morhua) er blant de artene NIFES har overvåket over lengst tid med hensyn på sjømattrygghet, med prøver tilbake til 1994. Fra Barentshavet har det siden 2006 vært tatt årlige prøver av både filet og lever, og i 2009 ble det tatt prøver av 25 torsk fra hver av fire ulike posisjoner i Barentshavet (Figur 4.11.5.2- se PDF).

Teknisk vurdering

 Torskefilet er en spesielt viktig indikator for forurensning av kvikksølv, der vi har en tidsserie tilbake til 1994. NIFES har også data for DDT og PCB i torskefilet tilbake til 1995, men her er nivåene lave. Dette er et resultat av lavt fettinnhold i torskefilet.
Torskelever akkumulerer fettløselige miljøgifter er og derfor en viktig indikator for nivået av de organiske miljøgiftene og pesticider, hvor vi nå har en tidsserie på fire år (to år for DDT). Organiske miljøgifter i torskelever viser at det er nødvendig med en basisundersøkelse (”baseline”) for å få mer grunnleggende kunnskap om nivået av fremmedstoffer i denne arten. Dette er NIFES nå i gang med.

Økosystemvurdering

Torsk fra Barentshavet er en av våre aller viktigste viltfangede sjømatressurser, og for sjømattrygghet er både filet og lever av torsk viktige indikatorer. Forurensning i torsk er også den eneste indikatoren vi har for nivået av miljøgifter i en fiskespisende fiskeart fra Barentshavet.
Filet av torsk kan akkumulere forholdsvis mye kvikksølv hvis det er forhøyet nivå av dette i miljøet. Det er imidlertid lave konsentrasjoner av kvikksølv og alle andre stoffer det er analysert for i filet av torsk fra Barentshavet. Torsk akkumulerer forholdsvis store mengder organiske miljøgifter i leveren, og i 2009 var gjennomsnittskonsentrasjonen av dioksiner og dioksinlignende PCB like under EUs øvre grenseverdi.

Dette viser at foruensingsnivået i Barentshavet er slik at det kan påvirke matkvaliteten negativt. Dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever er en utfordring i forhold til mattrygghet for de som skal omsette torskelever, og ikke minst for de som spiser mye av denne matvaren. Mattilsynet har gitt et kostholdsråd der de fraråder kvinner i fruktbar alder og barn å spise fiskelever og pålegg av fiskelever (www.matportalen.no).
De høye nivåene i torskelever av dioksiner og dioksinlignende PCB, så vel som andre fettløselige miljøgifter som det ikke er gitt grenseverdier for, viser behovet for å rense torskelever ved videreforedling til tran. På de fire årene i tidsserien er det ikke mulig å se noen økende eller avtakende trend i nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever.

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Les hele kapittel 4.11.5.2

4.11.5.2 Forurensning i torsk fra åpne havområder (PDF) 

Kapittelinformasjon

Institusjoner
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Havforskningsinstituttet
Forfattere
Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn
Datagrunnlag
Resultater fra analyser av fremmedstoffer i fisk og annen sjømat blir hvert år lagt åpent tilgjengelig på internettsiden www.nifes.no/sjømatdata. I forbindelse med forvaltningsplanen blir det fra og med 2006 tatt årlige prøver av torskefilet og -lever fra Barentshavet, og resultatene publiseres i Sjømatdata.
Referanser til data
www.nifes.no/sjømatdata
Type indikator
Forurensningsindikator
Referanseverdi
Naturlig bakgrunnsnivå
Tiltaksgrense
Økning i nivået av forurensende stoffer over et visst antall år, eller en plutselig økning fra en prøvetakning til den neste i et område, over naturlig bakgrunnsnivå.
EUs øvre grenseverdier for mattrygghet
SVO-relevans
Lofoten – Tromsøflaket – Kystnært – Iskanten – Polarfronten – Svalbard