Hopp til hovedteksten
Reke
Foto: David Shale
Utskriftsvennlig versjon

4.11.4.2 Forurensning i reker

Reker (Pandalus borealis) fra Barentshavet har blitt samlet inn i 2007, 2008 og 2009 og analysert for innhold av fremmedstoffer. Fra tidligere har det blitt tatt prøver i 1995 og 2000. Analysene har blitt gjennomført både på samleprøver av kokte, pillede reker og på samleprøver av hele, kokte reker med skall. Resultatene for kokte, pillede reker, som er den spiselige delen av rekene, kan sammenlignes medl EUs øvre grenseverdier for mattrygghet for de stoffene der disse finnes, mens dette ikke er en aktuell problemstilling i forhold til hele reker.

 I 2009 ble det samlet inn reker fra tre ulike posisjoner i Barentshavet (Figur 4.11.4.2). Disse har blitt analysert for metaller, dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB7, bromerte flammehemmere (PBDE) samt en rekke pesticider (plantevernmidler) inkludert DDT og dets metabolitter, HCH (α-, γ-), klordan (cis-, trans- og oksy-) og toksafen (26, 32, 40+41, 42a, 44, 50, 62). Prøvene har også blitt analysert for perfluorerte alkylerte forbindelser (PFAS).

Teknisk vurdering

Innholdet av miljøgifter i pillede reker er en viktig indikator i forhold til sjømattrygghet for metaller, spesielt kadmium og arsen. Innholdet av miljøgifter i hele reker er en indikator for forurensning av miljøgifter i en økosystemsammenheng.
Tidsserien på reker er som for mange av indikatorene for kort til å kunne si noe om endring over tid, men for metaller har vi også et uttak i 1995 og 2000 å sammenligne med.

Økosystemvurdering

Reke er en viktig art i human ernæring med en sunn bestand og typiske fangstvolum rundt 30 000 tonn totalt i norske fiskerier (www.imr.no). Den har også stor betydning i økosystemet som føde for fisk, særlig torsk. Hele reker kan ha relativt høye konsentrasjoner av kadmium, og både hele og pillede reker har svært høye konsentrasjoner av arsen. De høye verdiene av arsen i reker har vært kjent i nærmere 100 år, men kan være et pedagogisk problem mer enn et toksikologisk problem, siden de formene av arsen som finnes i reker ikke er giftige. Nivået av organiske miljøgifter er svært lavt i reker.
 

Fakta om reke i Barentshavet

Latinsk navn: Pandalus borealis
Familie: Pandalidae
Maksimal størrelse: 16 cm og 20 g
Levetid: Maksimalt 10 år
Leveområde: Hele Barentshavet, oftest på 200–500 m dybde
Gyteområde: Barentshavet
Gytetidspunkt: Juni–oktober (eggene klekker i mai–juni)
Føde: Organisk materiale, åtsler, små krepsdyr, mark osv.
Kjønnsskifte: Reken er først hann, men skifter kjønn og blir hunn når den er 4–7 år

Reke i Barentshavet

Les hele kapittel 4.11.4.2

4.11.4.2 Forurensning i reker (PDF) 

Kapittelinformasjon

Institusjoner
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Havforskningsinstituttet
Forfattere
Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn
Datagrunnlag
Resultater fra analyser av en rekke fremmedstoffer i ulike arter fisk og annen sjømat blir hvert år lagt åpent tilgjengelig på Sjømatdata www.nifes.no/sjømatdata. I forbindelse med forvaltningsplanen blir det fra og med 2007 analysert prøver av kokte, pillede reker fra Barentshavet årlig, og resultatene publiseres på Sjømatdata.
Referanser til data
www.nifes.no/sjømatdata
Gobeil, C. et al. 1997. Zauke, G.-P. et al. 2006. www.helsedirektoratet.no/ernaering
Type indikator
Forurensningsindikator
Referanseverdi
Naturlig bakgrunnsnivå
Tiltaksgrense
Økning i nivået av forurensende stoffer over et visst antall år, eller en plutselig økning fra en prøvetakning til den neste i et område, over naturlig bakgrunnsnivå
EUs øvre grenseverdier for mattrygghet
SVO-relevans
Lofoten – Tromsøflaket – Kystnært – Iskanten – Polarfronten – Svalbard