Hopp til hovedteksten
Hav sol.jpg
Utskriftsvennlig versjon

4.1.1 Isutbredelse i Barentshavet

Isutbredelse i Barentshavet er et sesongmessig fenomen. Isfrysingen starter vanligvis i oktober i de nordlige og østlige delene av området, og iskanten trekker seg sørover og vestover gjennom vinteren.

Maksimal isutbredelse er vanligvis i april. Når solinnstrålingen øker utover våren starter vårsmeltingen, og iskanten trekker seg nord- og østover. Den prosessen foregår frem til slutten av august og første halvdel av september, og havområdet har oftest et sesongminimum i isutbredelse i september.

Teknisk vurdering

Indikatoren fungerer rimelig godt i forhold til det den er ment å belyse, men det kan være nødvendig med noen justeringer. Det kan være vanskelig å forstå isutbredelsen i Barentshavet ved å se på Barentshavet alene. For en god forståelse bør man se på isutbredelsen i hele eller større deler av Arktis. Justeringer kunne også inneholde et mer detaljert syn på isen, dvs. trekke inn forskjellige istyper og istykkelse, i den grad data er tilgjengelig. Dette ble gjort delvis i denne rapporten, men det vil bli mer detaljert i rapporten for 2009.

Økosystem-vurdering

Et økende isdekke etter en periode med svært mye åpent vann hele året vil kunne endre fordelingsmønsteret for en del arter av fisk og sjøpattedyr. Fordeling og mengde av primærproduksjon kan også endres. Forandring av istykkelse og snømengde kan bety endrete lysforhold og dermed habitatforhold for økosystemet tilknyttet isen.
 

4.1.1.2 Isutbredelse i Barensthavet 1979 - 2009

Figur 4.1.1.2
Isutbredelse for Barentshavet 1979–2009 (terskel: > 15 % iskonsentrasjon; data er basert på observasjoner fra passive mikrobølgesatellitter) mens det
er maksimum utbredelse (april) og minimumsutbredelse (september). Det er vist månedsmiddelverdier (tynne kurver), løpende middelverdier over 3 år (april og september henholdsvis; tykk linje), og den lineare trenden. Den mellomårlige variasjonen er stor, men også trender er tydelig både ved maksimums- og minimumsutbredelse. 2009-data er inkludert i diagrammene, men datakvaliteten er lavere før data inntil de er igjenprosessert (gjøres ett år etter observasjonen).

Les hele kapittel 4.1.1

4.1.1 Isutbredelse i Barentshavet (PDF) 

Kapittelinformasjon

Institusjoner
Norsk Polarinstitutt (NP)
Forfattere
Sebastian Gerland (NP), Stein Tronstad (NP), Olga Pavlova (NP)
Datagrunnlag
NSIDC, http://nsidc.org/data/nsidc- 00 51.html
Referanser til data
Stiansen and Filin 2008
Type indikator
Tilstandsindikator
Referanseverdi
Midlere verdier 1979–2008
Tiltaksgrense
Ingen
SVO-relevans
Iskanten – Polarfronten – Svalbard