Hopp til hovedteksten
Is barentshavet
Utskriftsvennlig versjon

4.2.1 Planteplankton: Biomasse og produksjon ved iskanten

Klorofyll er lett å måle, enten med sonder in situ eller ekstrahert fra filtrerte partikler. Det finnes svært mange klorofyllmålinger over hele Barentshavet. Disse finnes hos ulike institusjoner (f.eks. Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø/Norges fiskerihøgskole etc.), men er ikke sammenfattet i en database.

Teknisk vurdering

Indikatoren er under utvikling

Økosystemvurdering

Mengden klorofyll ved iskanten under isens smelting kan gi en indikasjon av tilgjengelig biomasse for beitende dyreplankton, fisk, hval og bunndyr i denne delen av Barentshavet. Akkumulering av biomasse oppover i næringskjeden er viktig for hvor mye som kan høstes av kommersielle arter, men å måle klorofyll alene er ikke tilstrekkelig. Primærproduksjon og særlig den såkalte nye produksjon (basert på opptak av vinterakkumulert nitrogen) danner et bedre vurderingsgrunnlag.

4.2.1.1. Variabilitet klorofyll

Figur 4.2.1.1 Variabilitet av integrert klorofyll (mg m-2) i april, mai, juni, august og september for 1998 (kaldt år, til venstre) og 1999 (varmt år, til høyre). Skala nederst til høyre.

Kapittelinformasjon

Institusjoner
ARCTOS nettverk
Forfattere
Paul Wassmann og Marit Reigstad
Datagrunnlag
Måleserier vedlikeholdt av Havforskningsinstituttet
Referanser til data
Data fra NFR-prosjektene Arktisk Lys og Varme og
CABANERA
Type indikator
Tilstandsindikator
Referanseverdi
Middel over de siste 10 år
Tiltaksgrense
Ingen
SVO-relevans
Iskanten – Polarfronten – Svalbard