Hopp til hovedteksten

Her finner du kronikker forfattet av Havforskningsinstituttets medarbeidere. Kronikkene har stått på trykk i ulike medier.

Kronikker - 2017

Publisert: 06.11.2017
Observasjonsteknologi

Fra «flaskepost» til hightec

Kronikk i Bergens Tidende 5. november: Detaljerte simuleringer for strømmene langs kysten kan hjelpe oss å se hvor lakselus-larvene vil drive.
 

Publisert: 27.10.2017
Makrell og sild

Havforskningsinstituttet og bestandsrådgivning

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 23. oktober: Havforskningsinstituttet er ferdig med de fleste av sine bestandsråd for fiske i 2018. Den norsk-russiske fiskerikommisjon og makrellforhandlingene er i havn, og dermed er viktige kvoter avtalt for neste år.

Publisert: 16.10.2017 - Oppdatert: 17.10.2017
Lakselus på fisk

Kronikk: Lakselus hindrer bærekraftig vekst

Kronikk i Aftenposten 12.10.17: Et nytt kapittel innen forvaltningen av oppdrettsnæringen i Norge er i startfasen. I høst skal Nærings- og fiskeridepartementet for andre gang avgjøre om de 13 produksjonsområdene havner i rød, gul eller grønn kategori i det nye reguleringssystemet, ofte omtalt som trafikklyssystemet. Denne gangen kan svaret resultere i at noen får øke produksjonen, etter neste runde i 2019 er det også mulig at noen må redusere produksjonen.

Publisert: 11.10.2017 - Oppdatert: 19.10.2017
Lopheliarev med sjøtrær

Kronikk: God på bunnen

Et unikt samarbeid i mer enn ti år har sikret Norge verdifull ny kunnskap om havbunnen i nordområdene. Når en revidert forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten foreligger i 2020, ligger resultatene fra MAREANO-programmet bokstavelig talt i bunn.

Publisert: 11.09.2017
arkiv_referanseflaten-kopi.jpg

Referanseflåten går til filmen

Kommentar fra HI i Fiskeribladet Fiskaren 30. august 2017: I desse dagar er det 17 år sidan Havforskingsinstituttet byrja ordninga med ein referanseflåte. Sidan oppstarten har nærare 90 fartøy – både kyst- og havgåande – bidratt til forskinga vår. No styrkar vi samarbeidet, og tek nye digitale kanalar i bruk.

Publisert: 17.08.2017
Lofoten-Vesterålen-Senja

Vårt viktigste, mest sårbare område

Kronikk i Dagens Næringsliv, 17. august 2017: Havforskningsinstituttets utvetydige råd er å ikke åpne for oljeaktivitet i "LoVeSe". Området er det viktigste for de norske fiskeriene - og det mest sårbare for oljeutslipp. 

Publisert: 08.07.2017 - Oppdatert: 01.08.2017
nansen

Høsting fra havet er viktig for å mette folk i u-land

Kommentar i Fiskeribladet 8.juli 2017: Skal alle få mat, må en større andel av vårt proteinbehov hentes fra havet. Bærekraftig forvaltning blir avgjørende for å sikre verdens matbehov.

Publisert: 08.06.2017 - Oppdatert: 01.08.2017
sudan.jpeg

Mottakere av bistand må gjøre jobben selv

Kronikk i Bergens Tidende 8.juni 2017: Å få de lokale myndighetene til å ta ansvar for fiskeressursene, har vært det mest utfordrende for oss i Sudan.

Publisert: 05.06.2017 - Oppdatert: 01.08.2017
"Einar Erlend" fra Meløy setter snurrevad. Lofoten

Hva har havet lært oss

Kronikk i Aftenposten 5. juni 2017: Norge har lært av dyrekjøpt erfaring hvor viktig det er med bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet. Denne uken arrangerer FN tidenes havkonferanse i New York der dette er et viktig tema.

Publisert: 15.05.2017
Kronprins_Haakon_sjoesatt_red_16x9.jpg

«Landslag» skal forske i Arktis

Kronikk i Nordlys, 13.05.17: Før påske meldte nesten 2300 søkere seg til tjeneste på Norges neste isgående forskningsfartøy. Det viser at forskning i nordområdene er både interessant, spennende og ikke minst viktig. De som får jobb på «Kronprins Haakon» blir en viktig del av støtteapparatet til det kommende «forskerlandslaget» i nord.     

Publisert: 05.05.2017
Kysttorsk

Oslofjorden er fortsatt et viktig gyteområde for torsk

Innlegg i Aftenposten 3. mai 2017: Torsken i Oslofjorden er trolig en helt unik lokal bestand – som vil klare seg dårlig andre steder. Bestanden har ligget på et lavmål de siste årene. I fjor ble det gjennomførte sprenginger for å utbedre seilingsleden midt i gytetiden. I år er forsvaret i gang med å sprenge miner like etter gytetiden, en kritisk periode for torskelarvene.

Publisert: 02.05.2017
Folgefonnsenteret

Folgefonnsenteret – en arena for forskningsformidling og kunnskapsdeling

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 2. mai 2017: En kunnskapsbasert forvaltning og politikk som er bygget på solide fakta, betyr også at vi på Havforskningsinstituttet må dele kunnskapen vår med hele samfunnet. Slik kan alle ta del i debatten om hvordan vi skal ta vare på havet.

Publisert: 18.04.2017
Fangst

Mat til mennesker eller fôr til dyr?

Kronikk i Dagens Næringsliv, 8. april 2017: Tonnevis av fisk blir til dyrefôr. Men det er lite av dette som frister på tallerkenen.

Publisert: 04.04.2017
Figur_3_Havbunn_skuringslinjer_Mareano.tif

Bunndyr kan varsle om (klima)endringer

Bunndyrssamfunn kan varsle om klimaendringer og andre miljøpåvirkninger. Å kartlegge havbotnen før det skjer menneskelig inngrep er viktig. I norske havområder skjer slike undersøkelser i det såkalte Mareano-prosjektet.

Publisert: 30.03.2017 - Oppdatert: 31.03.2017
Kjempetorsker.jpg

Fra folkets «ve og vel» til vitenskapelig tidsserie

Artikkel i Fram Forum 2017: Tidsserier er avgjørende for overvåking av miljøet. Havforskningsinstituttet har, i samarbeid med Universitetet i Bergen, utvikla det som kanskje er verdens lengste biologiske tidsserie – en serie med 160 års dokumentasjon av leverstørrelsen i nordøstarktisk torsk. 

Publisert: 30.03.2017 - Oppdatert: 31.03.2017

Lange og viktige tidsserier

Tilgang til tidsserier er helt nødvendig når forskerne skal angi mulige framtidsscenarioer. Tidsserier kan splittes i to typer: fysiske eller biologiske.

Publisert: 15.03.2017 - Oppdatert: 17.03.2017
Otolitt_fra_torsk_Senjahopen.jpg

Nedgang eller stabilisering av miljøgiftsnivå i norske havområder

Artikkel i Fram Forum 2017: 20 års miljøundersøkelser viser at nivåene i åpent hav går sakte, men sikkert nedover for noen stoffgrupper, og de holder seg stabilt lavt for andre stoffgrupper. En fersk rapport fra Havforskningsinstituttet viser lavere nivå i nord enn i sør.

Publisert: 13.02.2017
Svalbard

Svalbard er et termometer på naturlige og menneskeskapte klimaendringer

Innsikt i Aftenposten 8. februar: Er varmerekordene på Svalbard et resultat av menneskeskapte klimaendringer eller er de et utslag av naturlig variabilitet? Trolig snakker vi om en uvanlig kombinasjon av begge deler.

Publisert: 13.02.2017
Fangst

Flerbestandsforvaltning for flere enn lodda?

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 11. januar: I Barentshavet beskatter vi torsk fremfor lodde, vi bruker også torskens konsum av lodde til å beregne den forventede gytebestanden av lodde etter at torsken har forsynt seg. Dette er det eneste konkrete eksempelet på flerbestandsforvaltning av norske fiskerier, men det vurderes nå om vi kan trappe opp bruken av denne forvaltningsmetoden.