Hopp til hovedteksten
Trålfangst fra Norskehavet
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Stoda for fiskebestandene våre

Kronikk i Fiskeribladet 14. februar: Det står stort sett ganske bra til med fiskebestanden i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. 

Av forskningsdirektør Geir Huse
Havforskningsinstituttet gjør i disse dager opp status for de kommersielt viktigste bestandene våre. "Ressursoversikten" (tidligere ressursdelen i Havforskningsrapporten) gir et kompakt og nyttig bilde av tilstanden til totalt 57 bestander. Hver bestand har en side, der vi sier litt om status, utbredelsesområde, fordeling, biologi og fiskeri. Det generelle bildet er at det står ganske bra til med bestandene.

I Nordsjøen har fiskedødeligheten gått ned de siste 10 årene. For de fleste bestandene ligger den nær den optimale fiskedødeligheten som gir det høyeste langtidsutbyttet. Men selv om man høster ut en optimal andel fra bestanden, vil selvsagt kvoten avhenge av bestandsstørrelsen.
Bestandene i Nordsjøen har også økt de siste årene. Dette henger sammen med reduksjonen i fiskedødeligheten, men også miljøforholdene påvirker utviklingen. De siste årene har vi sett at ansjoslarvene har vært tallrike langs kysten av Danmark og inn i Skagerrak. Dette er en mer sørlig art som profiterer på oppvarmingen i Nordsjøen. Tiden vil vise om sørlige arter blir mer tallrike i Nordsjøen slik vi har sett episoder av ved tidligere oppvarminger.

I Norskehavet står det bra til med kolmule og makrell, mens nvg-silda har hatt en nedadgående trend siden 2009. Makrellen har som kjent også flyttet seg nordover. For snaue 10 år siden begynte makrellen å opptre på vårt årlige mai-tokt i Norskehavet. I 2017 fant vi store mengder ettårig makrell på de mest kystnære trålhalene på julitoktet. Dette viser at det har vært suksessfull gyting i våre nærområder i 2016. Endringene i makrellbestanden er knyttet både til at Norskehavet fremdeles er varmere enn "normalt", men minst like mye til at det har kommet inn flere tallrike årsklasser som har gitt vekst i bestanden og dermed behov for økte beiteområder.
Silda har en nedadgående trend på grunn av dårlig rekruttering siden 2004. Det har som kjent overvintret ungsild av 2013-årsklassen i Kvænangen og nærliggende fjorder. Denne årsklassen er middels, og forventes å gi litt påfyll til bestanden.

Barentshavet har vært preget av oppvarming og stor reduksjon av is de siste 15 årene, og mye større deler er blitt tilgjengelig for torsk og andre atlantiske arter. Sammen med reduksjon i fiskedødeligheten førte dette til en stor økning i torskebestanden frem til 2015. De siste årene er bestanden noe redusert fordi rekrutteringen har normalisert seg, men torsken er fortsatt i god forfatning. Det samme gjelder for hyse og sei.
I år er det åpnet for loddefiske etter tre år uten fiskeri. Dermed ble loddekollapsen kortvarig sammenlignet med de tre foregående kollapsene.
Snøkrabben sprer seg i Barentshavet, og i fjor fant vi for første gang snøkrabbe på vestsiden av Svalbard. Det var snakk om tre små individer som trolig er født i nærområdet. Vi jobber med å forbedre overvåkingen av snøkrabbebestanden. Det gjøres blant annet med bruk av våre standard trålhal fra økosystemtoktet og bilder fra bunnkartleggingsprogrammet Mareano.

Tilstanden for disse bestandene er altså oppsummert i Ressursoversikten sammen med en rekke andre bestander som vi høster av. Generelt prioriterer vi innsatsen etter hvor viktig bestandene er kommersielt sett, og bruker mest ressurser på å overvåke torsk, makrell, sild, sei og hyse. For mange av de kystnære bestandene er innsatsen mye mindre, og uten egne tokt. Da må vi bruke den beste tilgjengelige kunnskapen fra våre egne forskningstokt og fra data fra fiskeriene inkludert referanseflåten. Havforskningsinstituttet utvidet i fjor høst kystressurstoktet med tre uker for å styrke overvåkingen av våre kystnære arter.

Ressursforskning:

Kronikken er et sammendrag av noen av innleggene til HIs delegasjon på Fiskebåts årsmøte i Oslo 14. februar.
Fra HI stiller havforskningsdirektør Sissel Rogne, forskningsdirektør Geir Huse, Maria Fossheim, leder for program Barentshavet og Polhavet, forsker Leif Nøttestad og forsker Svein Sundby. 

 

Kontaktpersoner

Geir Huse
412 83 841