Hopp til hovedteksten
Lofoten-Vesterålen-Senja
Havforskningsinstituttet anbefaler ikke oljeutvinning i Lofoten-Vesterålen-Senja. I denne kronikken i Dagens Næringsliv forklarer vi grunnlaget for det. 
Foto: Gunnar Sætra / Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Vårt viktigste, mest sårbare område

Kronikk i Dagens Næringsliv, 17. august 2017: Havforskningsinstituttets utvetydige råd er å ikke åpne for oljeaktivitet i "LoVeSe". Området er det viktigste for de norske fiskeriene - og det mest sårbare for oljeutslipp. 

Skrevet av Havforskningsdirektør prof. Sissel Rogne og Frode Vikebø, programleder Marine prosesser og menneskelig påvirkning 

Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) er de viktigste gyte- og oppvekstområdene for en rekke fiskearter. Skreien gyter her, og havstrømmene fører også egg og larver fra sild, hyse, sei,
snabeluer, kysttorsk, steinbit, brosme, lange, øyepål og vanlig uer gjennom området i løpet av noen få vårmåneder.
 
Rundt 70 prosent av fiskeressursene som tas opp fra Barentshavet og Norskehavet har vært innom her i løpet av sine første levemåneder. Sørlige havområder, som for eksempel Nordsjøen, har egnede gyteforhold store deler av året. Vi har kartlagt gyteområder og gyteperioder for 34 fiskearter i Nordsjøen, rapporten kan leses her. 
 
Slik er det ikke i nord. LoVeSe er et såkalt våroppblomstringssystem hvor grunnlaget for fiskelarver og yngel legges i en kort periode om våren når det igjen blir nok sollys etter en lang mørketid. 
 
Da blomstrer planktonet i store mengder, og sørger for mye og riktig mat til larvene som passerer. Hvor mange larver som overlever vil variere, da det også er en overlapp med dem som
spiser fiskelarver. 
 
Sokkelen her er smal. Dermed konsentreres planktonet, inkludert fiskeegg og larver, ikke bare i tid, men også i utstrekning. Ingen andre steder har vi observert så høye konsentrasjoner av fiskeegg på ett sted. En betydelig del av årsproduksjonen av flere fiskebestander i nord kan bli rammet av et oljeutslipp hvis det kommer på verst tenkelig tidspunkt. En rekke andre arter som sel, hval og koraller er også innom eller lever fast i området.
 
Betydelige deler av vårt marine høstingsgrunnlag beror altså på en ekstrem oppblomstring som skjer i et på alle måter smalt vindu i tid og rom.
 
Nye studier viser at hyseegg er omtrent ti ganger mer sensitivt for oljesøl enn torsk. Årsaken er at hyseegg er klebrige, og det gir oljedråper ekstra godt feste. Hyseeggene er dermed langt mer utsatt for de giftige stoffene i oljen, og det er høy risiko for ulike deformiteter og dødelighet hos larvene.
 
Vi vet også at mens for eksempel torsken gyter over et stort område, så gyter kyst- og fjordtorsk veldig lokalt og avkommet forblir i området. Dette har betydning for hvor stor andel av egg og larver for ett enkelt år som kan rammes av høye oljeverdier fra et utslipp.
 
Sild og hyse får viktige nye tilskudd til stammen kun enkelte år – eksempelvis fikk silden sist tilført en sterk årsklasse i 2004. Torsken har fått relativt jevn tilførsel til bestanden det siste tiåret. De ulike bestandenes sårbarhet påvirkes av om de er spesielt avhengig av egg og larver fra enkelte år og hvilken tilstand de er i. Dersom bestandsstørrelsen går ned, begrenses gyteutbredelsen i tid og rom, og sårbarheten øker tilsvarende.
 
Mens voksen fisk kan unnvike forurenset vann, er egg, larver og yngel prisgitt havstrømmene. De kan ikke rømme fra et eventuelt utslipp, og utsettes for stor akutt dødelighet. De siste årene har vi også fått mer kunnskap om oljeeksponering som ikke nødvendigvis medfører død der og da. Larver som i tidligere studier er antatt overlevende, kan likevel kan ha misdannelser som på sikt svekker den enkelte fisk og dermed bestanden. Eksponering langt under det som regnes som akutt giftig, kan endre adferden til fiskelarvene. Fluktresponsen kan svekkes, og flere larver blir spist.
 
Når vi vet at naturen er sånn innrettet at eksempelvis rundt én av en million torskelarver overlever, er det åpenbart at dette ene individet må være ved god helse.
 
Våre nyeste risikomodeller indikerer at reduserte nivåer av skrei som følge av et betydelig oljesøl er forbigående. Her er det imidlertid viktig å understreke at modellrepresentasjonene av viktige økosystemprosesser i LoVeSe, som de som er nevnt i avsnittene over, frem­deles er betydelig forenklet.
 
Havforskningsinstituttet tallfester ikke sannsynligheten for oljeutslipp i LoVeSe, men utreder de mulige konsekvensene for fisk og andre marine arter dersom et utslipp skulle skje. Instituttet har gitt sitt råd basert på den best tilgjengelige kunnskapen. Den endelige avgjørelsen er det politikerne som tar.

 

Kontaktpersoner

Frode Vikebø
938 72 238