Hopp til hovedteksten
Kysttorsk
Langs kysten av Norge er det mange lokale kysttorskbestander. Torsken i Oslofjorden er på et historisk lavt nivå.  
Foto: Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Oslofjorden er fortsatt et viktig gyteområde for torsk

Innlegg i Aftenposten 3. mai 2017: Torsken i Oslofjorden er trolig en helt unik lokal bestand – som vil klare seg dårlig andre steder. Bestanden har ligget på et lavmål de siste årene. I fjor ble det gjennomførte sprenginger for å utbedre seilingsleden midt i gytetiden. I år er forsvaret i gang med å sprenge miner like etter gytetiden, en kritisk periode for torskelarvene.

Av Sigurd Heiberg Espeland (dette er fullversjonen av innlegget som stod på trykk i Aftenposten)

Forsvaret skal i tiden fremover rydde over 50 miner i Oslofjorden. Minene ble registrert av Sjøforsvaret i 2012 samt 2014, og stammer fra krigen. Forsvaret opplyser selv at det dreier seg om relativt store sprengladninger – opp mot 500 kilo netto-eksplosivt innhold, og muligens også større. En del av disse vil detoneres ved Bastøy utenfor Horten men også ved Raudskjæra ved Konglungen i Asker. Området i Oslofjorden mellom Raudskjæra og Nesodden ble av Havforskningsinstituttet i 2008 og 2009 kartlagt som en del av de viktigste gytefeltene for kysttorsk på Skagerrak. I prosjektet «Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper» fant vi regionens høyeste konsentrasjoner av nygytte torskeegg ikke langt fra Raudskjera.

Lever kort og er på historisk lavt nivå

Februar–april er den viktigste gytetiden for torsk på Skagerrakkysten. Torsken gyter egg som driver fritt i vannmassene og utvikler seg til små larver. Disse larvene svømmer også fritt rundt i vannet før de søker mot bunnen senere på våren. Sprenging kan gjøre stor skade på fiskeyngel i nærheten. Torsken i Oslofjorden har kort forventet levealder, i tillegg er bestanden på et historisk lavt nivå. Det er flere år siden vi så en god rekrutering av torsk i Oslofjorden. Vår konklusjon er at fjordtorsken øst i Skagerrak er i en særdeles sårbar situasjon. I januar 2017 gikk Nasjonalparkstyrene i Færder Nasjonalpark, fylkeskommunene på begge sider av Oslofjorden, Havforskningsinstituttet, fiskernes organisasjoner, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet sammen om et mangeårig program for styrke kysttorskens eksistens i ytre Oslofjord; Krafttak for kysttorsken. Å ta vare på gytefeltene og vise hensyn til yngel i perioden etter gyting blir da ekstra viktig både i ytre og indre Oslofjord.

Trolig unik torskebestand i Oslofjorden

I 2016 gjennomførte kystverket sprenging av fjell like i nærheten av gytefeltene i midt i gytetiden. Ved sprenging av fjell i vann vil mye av energien i sprengingen gå med til å rive løs fjellet. Ved sprenging av miner vil all energi gå ut i vannsøylen. Ved sivile sprenginger kan man gjøre sekvensiell avfyring av deler av ladningen. Ved sprenging av miner vil hele ladningen gå av samtidig, noe som kan gjøre trykkbølgene vesentlig kraftigere, og potensielt mer skadelig. Det er mulig å gjøre avbøtende tiltak for å redusere skadeomfanget ved denne typen sprenging Et såkalt boblegardin kan være svært effektivt for å redusere skader på marint liv. På generelt grunnlag anbefaler alltid Havforskningsinstituttet å unngå å sprenge i nærheten av gytefelt rundt gytetiden.

Det er beklagelig for at Havforskningsinstituttet ikke blir spurt om råd og at kunnskapen vi har samlet ikke kommer frem i denne typen saker. Konflikter i kystsonen kommer det flere av og i slike sammenhenger er det viktig å få frem best mulig informasjon for å sikre marine verdier.
 

Kontaktpersoner