Hopp til hovedteksten
Fangst
En stor del av fisken som i dag går til fôr er upopulær som menneskemat. Den taper seg fort, har skarp fiskesmak og mye bein.    
Foto: Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Mat til mennesker eller fôr til dyr?

Kronikk i Dagens Næringsliv, 8. april 2017: Tonnevis av fisk blir til dyrefôr. Men det er lite av dette som frister på tallerkenen.

Er det etisk forsvarlig å bruke fisk som fôr til dyr? Spørsmålet stilles ofte i en sammenheng som tilsier at svaret bør være nei. Det virker råflott å fôre husdyr og oppdrettsfisk med fisk når store deler av verdens befolkning har for lite å spise, og vi vet at matbehovet vil øke i takt med folkeveksten.

Av 20 millioner tonn fisk som i dag går til fiskefôr, kunne 90 prosent blitt spist av mennesker, hevdes det. Det stemmer kanskje i teorien, men virkeligheten viser noe annet. 20 millioner tonn hel, liten fisk vil maksimalt gi ti millioner tonn spiselige fiskefileter. Resten er innvoller, skinn og ben, og fisk som er skadd under fangsten. I tillegg fiskes denne fisken ofte i korte sesonger langt fra markedene. Den taper seg fort, og er upopulær som menneskemat på grunn av skarp fiskesmak og mye ben. I praksis er det ofte bare fiskemelfabrikkene som har stor nok kapasitet til å prosessere den. Vel på land kan sannsynligvis bare en liten brøkdel av denne fisken selges som mat til mennesker.

Mennesker og dyr trenger de samme næringsstoffene – protein, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Satt på spissen kan derfor mennesker og dyr spise akkurat det samme, og fôret til husdyrene våre inneholder stort sett de samme råvarene som vår egen mat. Når Lars Monsen på tur spiser hundefôr, så virker det uappetittlig på de fleste, men det gir ham de næringsstoffene han trenger og det er relativt trygt. Relativt trygt fordi myndighetenes setter strengere krav til hygienisk standard på råvarene og innholdet av uønskede stoffer for menneskemat enn for dyrefôr. Regelverket for dyrefôr er likevel strengt også det, og treg mage er det eneste problemet Lars Monsen kan vente å få.

Hver nordmann spiser årlig 75 kilo rent kjøtt, 12 kilo egg og 350 liter melk, viser tall fra SSB. All mat fra dyr er egentlig foredling av næringsstoffer fra planteriket. Kua spiser kraftfôr og gress og gir oss melk og kjøtt. Hønene spiser mais og annet korn og vi får egg. Denne foredlingen har en høy kostnad.

Til animalsk matproduksjon går det grovt regnet med fem ganger så mye energi i form av fôr sammenlignet med det vi til slutt ender opp med på tallerkenen. Sagt med andre ord: En gris må spise 1,5 kilo kraftfôr for at vi skal få en kotelett på 300 gram. Skal vi snakke om optimal utnyttelse av råvarer, burde vi altså spist proteinet, fettet og karbohydratene som i dag blir gitt til dyrene, og droppet foredlingen til animalske produkter. Det fordrer en massiv omstilling i holdninger, næringsstruktur og politikk, som i alle fall i dag fremstår som lite sannsynlig. I det perspektivet blir det derfor søkt å kun rette søkelyset på fisk som fôr. Ja, fisk bør helst spises direkte av mennesker – det tror jeg alle er enige i. Dessverre ville ikke det ha gitt mer mat. Resultatet ville blitt at mer spiselig mat fra planter måtte brukes som fôr. Skal vi bruke mindre «mat» – altså fisk – som fôr, er altså den eneste løsning å produsere (og spise) mindre kjøtt, egg og melk fra husdyr.

Det positive i denne situasjonen er at fisk er en fornybar ressurs. Ansvarlig høsting gir oss mat og fôr uten forbruk av gjødsel, vann og jord til produksjon. Vi har dessuten mye å gå på når det gjelder bedre utnyttelse av restråstoffer både fra villfisk og oppdrettsfisk. Havet byr også på arter – mesopelagisk fisk og dyreplankton som krill og raudåte – som vi i dag bare så vidt er begynt å snuse på. Mye av fremtidens mat vil altså komme fra havet, bare i andre former og fasonger og til annet bruk enn vi i dag ser for oss.
 

Kontaktpersoner

Ole Torrissen
908 39 556