Hopp til hovedteksten
Kronprins_Haakon_sjoesatt_red_16x9.jpg
Det isgående forskningsfartøyet "Kronprins Haakon" ble sjøsatt tidligere i år. Det skal settes i drift til neste år.
Foto: Karl Robert Røttingen
Utskriftsvennlig versjon

«Landslag» skal forske i Arktis

Kronikk i Nordlys, 13.05.17: Før påske meldte nesten 2300 søkere seg til tjeneste på Norges neste isgående forskningsfartøy. Det viser at forskning i nordområdene er både interessant, spennende og ikke minst viktig. De som får jobb på «Kronprins Haakon» blir en viktig del av støtteapparatet til det kommende «forskerlandslaget» i nord.     

Det er 125 år siden Norge bygde sitt forrige isgående fartøy, «Fram». Den første ferden med skipet ble gjennomført ved å drive med isen gjennom Polhavet. Fridtjof Nansen ledet ekspedisjonen og skaffet unik kunnskap om området.

Den globale oppvarmingen fører til store endringer både i området den første «Fram»-ferden dekket og i resten av Arktis, blant annet nord i Barentshavet. Mindre is er en slik endring, som fører til både fysiske og biologiske endringer i havet. Per i dag kjenner vi ikke rekkevidden av endringene godt nok.

Norge har en stolt tradisjon for forskning på arktiske havstrømmer, isforhold og økosystem – en historie som går tilbake til Nansens ferd over Polhavet i 1893–96. Siden den gangen har Arktis endret seg, det samme har havretten. Dermed er Norge pålagt et stort ansvar for god og bærekraftig forvaltning av disse områdene.

Norske forskningsinstitusjoner har allerede mye kunnskap om Barentshavet. Nå er imidlertid endringene så mange og skjer så raskt at det kreves nye data og en ny helhetlig forståelse. Vi mangler også  observasjonene som trengs for å gi god værvarsling, slik at vi kan ferdes trygt i områdene som åpnes når isen trekker seg tilbake.

Bedre samordning

For å si noe om hvordan det marine økosystemet vil reagere på klimaendringene må vi ha oppdatert kunnskap fra mange fagområder og norske forskere må samarbeide på tvers av fag og institusjoner. Derfor har det arktiske marine forsknings-Norge samlet et landslag til forskningsdugnad i Arven etter Nansen. Å samle et «landslag» innenfor arktisk marin forskning fører til at bruken av offentlige forskningsmidler samordnes gjennom bedre arbeidsdeling og konsentrasjon av kompetanse. Initiativet ble tatt i 2011 av Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, NTNU, Norsk polarinstitutt, Universitetene i Bergen og Oslo, UiT Norges arktiske universitet, og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). De bidrar med 50 prosent av totalkostnadene på rundt 740 millioner kroner, resten kommer fra regjeringen og Norges forskningsråd (NFR). Etter hvert vil også andre institusjoner kunne bli inkludert.

 

gruppebilde-kopi.jpg

Du vil garantert høre mer fra prosjektet Arven etter Nansen de kommende årene. Forskere fra universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø, Universitetssenteret på Svalbard, Polarinstituttet, Meteorologisk institutt, NTNU, og Havforskningsinstituttet var samlet til det første allmøtet i februar.

Foto: Magne Velle, Meteorologisk institutt

Mindre is – ny aktivitet

De siste tiårene er det satt stadig nye rekorder i redusert isutbredelse i Arktis med både sein tilfrysing, tidlig smelting og stadig mindre flerårsis. Nå dominerer ettårsisen. Den er tynnere enn flerårsisen og består av mindre isflak som driver raskere; da endres isforholdene lett med skriftende vindforhold.

Oppvarmingen nord i Barentshavet har ført til at arktiske arter, som f.eks. polartorsk, har måttet vike for den nordøst-arktiske torsken. Det fører også til at fiskefartøyene går dit hvor de finner torsken. Snøkrabben er en nykommer vår del av Arktis, og bestanden er nå så stor at et kommersielt fiske er under oppbygging. Økt fiske gjør at bunnområder som før lå uforstyrret under isdekket nå kan bli påvirket. Arven etter Nansen vil forstå hvordan alle endringene fra klima, nye arter og forurensning sammen påvirker økosystemet.

Petroleumsnæringen og skipsfarten ser også muligheter når Arktis bokstavelig talt åpnes. Oljeindustrien ser et stort potensial for olje- og gassutvinning i nærheten av iskanten og ønsker å kartlegge mulige forekomster. Samtidig har Norge strenge regler for petroleumsaktivitet og krever konsekvensutredninger basert på kunnskap. Denne kunnskapen finnes ikke i dag for dette området. At Arktis åpnes har også bidratt til økt skipstrafikk og interesse for å ta i bruk de nordlige rutene mot stillehavslandene.

Usikker værvarsling

For skipsfart, fiskeri og petroleumsaktivitet er det ikke bare isen som kan skape vansker i nord. Dårlig observasjonsgrunnlag gir stor usikkerhet for værvarslingen. Polare lavtrykk oppstår raskt og kan endre værforholdene hurtig. Ising er et annet problem som raskt kan gjøre situasjonen kritisk. Derfor er det stort behov for beredskap og god varsling.

Arven etter Nansen vil forbedre både vær- og isvarsling – og dermed sikkerheten – gjennom flere observasjoner og bedre forståelse av koplingen mellom atmosfære, is og hav.

Ansvarsfull arv etter Nansen

Foran oss ligger fem år med feltinnsats på det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» som kommer i 2018. Med det kan vi nå nye områder, gå til Arktis om vinteren, samle inn nye data og forbedre metoder og modeller.

Når oppgavene blir store kan vi se til Nansen. Han satte seg store mål, og samlet den beste kompetansen. Vårt «forskerlandslag» sammenligner seg gjerne med de norske langrennsløperne – vi oppnår gode resultater hver for oss, og når vi samler kreftene er vi som regel først i sporet. Gjennom den store, koordinerte innsatsen som gjøres fra de involverte institusjonene og forskerne, i samarbeid med departement, forskningsråd og internasjonale fagmiljø, vil Arven etter Nansen sette varige spor, gi en verdifull arv videre til framtidige generasjoner og sørge for at Norge er i front på kunnskap om Arktis.

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet