Hopp til hovedteksten
Makrell og sild
Makrell og sild som ble dratt om bord under sommerens internasjonale kartleggingstokt i Norskehavet.  
Utskriftsvennlig versjon

Havforskningsinstituttet og bestandsrådgivning

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 23. oktober: Havforskningsinstituttet er ferdig med de fleste av sine bestandsråd for fiske i 2018. Den norsk-russiske fiskerikommisjon og makrellforhandlingene er i havn, og dermed er viktige kvoter avtalt for neste år.

Av forskningsdirektør Geir Huse

Havforskningsinstituttet (HI) er mye på havet for å mengdemåle bestander. Vi har også stor innsats på å hente prøver fra fiskeriene og å foreta bestandsberegninger. Det meste av dette arbeidet er koordinert av ICES (Det internasjonale havforskningsrådet), som også gir ut rådene. Det er forståelig at fiskerne, som er avhengige av rådene og tett på bestandene på havet, kan bli misfornøyd dersom de opplever at rådene går på tvers av den oppfatningen de selv har av bestandene.

Nedgangen i makrellrådet kan virke overraskende når vi tidligere i år rapporterte at trålindeksen fra makrelltoktet var gått opp med 13 % sammenlignet med fjoråret. Men på det samme toktet er det registrert en nedgang i antall makrell fanget, vi fanget altså større, men færre makreller. Makrellrådet baserer seg på totalt fire toktserier: tråltoktet, en rekrutteringsindeks fra Nordsjøen, eggtoktet og merkedata. Det er derfor ikke tilstrekkelig å bare se på én av seriene når vi skal gjøre opp status. Alle dataene må dessuten ses i sammenheng i SAM-modellen.
Denne modellen vekter inputdataene etter hvor konsistente de er. Konsistensen påvirkes blant annet av hvor godt dataene fanger opp årsklassenes utvikling over tid. Så når modellen beregner den mest sannsynlige bestandsutviklingen, er det konsistensen i fangst- og toktdataene som bestemmer hvor stor vekt modellen legger på disse dataene. I årets bestandsvurdering av makrell var det litt motstridene trender i toktdataene, og det gir derfor en økt usikkerhet. De viktigste inngangsdataene i SAM-modellen er likevel fiskeridataene på totalt antall fisk fanget per aldersgruppe. Havforskningsinstituttet har stor innsats på merking av makrell og på tråltoktet, som blir viktige i bestandsvurderingene i årene fremover.

Nvg-sild er en annen bestand som stadig diskuteres. Her hevdes det tidvis, blant annet i denne avis, at forskerne ble "presset" til å endre rådgivningen. Dette er feil. HI arbeider ikke på den måten. Det som er tilfelle, er at dette er et godt eksempel på en konstruktiv dialog mellom fiskerinæring og forskning. Næringen var en pådriver for og sikret finansiering for å få gjenetablert gytetoktet på nvg-sild som ble avsluttet i 2008. Gytetoktet startet opp igjen i 2015, og resultatene gir en noe større sildebestand enn dataene fra maitoktet, som har vært hovedtoktet for silda. Dette har ført til en liten oppjustering av nivået på bestanden, og dermed på bestandsrådene. Men det er viktig å bemerke at trenden for bestanden er nedadgående. Både maitoktet og gytetoktet hadde en nedgang i toktindeks på 23 % fra i fjor til i år.
Som rapportert i forrige uke ble det funnet en feil i bestandsberegningen av nvg-sild på grunn av feil i en programkode. Slike feil er selvsagt veldig beklagelige. Den ble oppdaget som en del av kvalitetssikringsarbeidet vårt, og vi jobber med å styrke dette arbeidet ytterligere. Revidert silderåd kommer mot slutten av uken.

Til slutt vil jeg også nevne lodda som igjen er tallrik nok i Barentshavet til at det åpnes for fiskeri neste år. Lodda varierer betydelig i mengde over tid på grunn av at den er kortlivet og dør etter gyting. Dette gjør bestanden utsatt for kollaps dersom rekrutteringen svikter i perioder. Silda er kjent for å beite på loddelarvene og forårsake loddekollapsene. Den foregående perioden med sviktende silderekruttering gav en relativt stabil loddebestand –  på tross av et høyt beitepress fra torsken. Det er mulig at den relativt sterke 2013-årsklassen av silda har medvirket til den siste kollapsen. Så vil tiden vise om vi nå får flere år med loddefiske eller om det kommer påfyll av ungsild i Barentshavet fulgt av en loddekollaps.
 

Kontaktpersoner

Geir Huse
412 83 841