Hopp til hovedteksten
Lopheliarev med sjøtrær
Kartleggingen har blant annet påvist langt flere korallrev enn det som tidligere var kjent.
Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Kronikk: God på bunnen

Et unikt samarbeid i mer enn ti år har sikret Norge verdifull ny kunnskap om havbunnen i nordområdene. Når en revidert forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten foreligger i 2020, ligger resultatene fra MAREANO-programmet bokstavelig talt i bunn.

De politiske bølgene om et eventuelt vern av sårbare havområder utenfor Lofoten og Vesterålen har gått høyt i mange år. MAREANO-programmet har så å si slått på lyset under vann og kartlagt havbunnen i disse områdene. Resultatet er verdifull ny biologisk og geologisk kunnskap om blant annet bunnsedimenter, landskap, naturtyper og arter, forurensning og annen påvirkning fra menneskelig aktivitet.

Kartleggingen har vist at det finnes langt flere korallrev og områder med korallsedimenter enn det som var kjent tidligere. Områder med sårbare naturtyper er stedfestet, slik at de kan tas hensyn til i forvaltningen av områdene. Nitide analyser av havbunnen har gitt ny innsikt i det biologiske mangfoldet, data som også kommer annen forskning og andre forskningsinstitusjoner til gode. I MAREANO har vi også funnet store ras og raviner på kontinentalskråningen, som gir kunnskap om utviklingen av havbunnslandskapet. I Barentshavet er det funnet tusenvis av groper som er knyttet til tidligere lekkasje av gass eller væsker. Her ser vi også at det enkelte områder lekker gass ut fra havbunnen. Videofilmer av havbunnen gir også innblikk i forsøplingen av havet, både av plast og annet avfall. Kildene til søppelet er varierte, men kan grovt deles inn i opprinnelse fra havbasert industri, som fiskeri, petroleum og skipsfart, samt i lokal og langtransport forsøpling fra land.

Samlet gir kunnskapen grunnlag for en helhetlig og økosystembasert forvaltning av havet. Samtidig bidrar den til overvåking av miljøtilstanden og en styrket verdiskaping i blå næringer. I tillegg medvirker den til å oppfylle FNs tusenårsmål om bærekraftig utvikling. Kunnskapen om miljøverdiene i de særlige verdifulle og sårbare områdene er de siste årene blitt bekreftet og styrket gjennom MAREANO. Også da forvaltningsplanen for Norskehavet ble oppdatert og vedtatt av Stortinget i 2015, bidro MAREANO med et betydelig kunnskapsgrunnlag.

Det er Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket som har valgt å legge ut på denne seilasen sammen og som gjennomfører kartleggingen i MAREANO. Det overordnede ansvaret for prioritering og gjennomføring av aktivitetene ligger hos en gruppe ledet av Miljødirektoratet. I den øverste ledelsen sitter representanter fra fem departement; Nærings- og fiskeri-, Klima- og miljø-, Samferdsels-, Olje- og energi-, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, de siste årene på rundt 100 millioner kroner pr. år.

Samarbeidet er stort, mangfoldig, og viktig for kunnskapsoppbygging. MAREANO samler viten om havet ved å kartlegge dybde, geologiske bunnforhold, forurensning i sedimentene, biologisk mangfold, koraller, dyresamfunn og naturtyper.

De siste årene har vi også startet opp kartlegging av det tidligere omstridte havområdet øst i Barentshavet, og nå i år også ved Svalbard. Vi tester samtidig ut ny teknologi, blant annet ulike undervannsfartøyer, og vi tar stadig i bruk nye og bedre kartleggingsverktøy.

Kunnskap om havbunnens egenskaper og økosystemene er avgjørende for en bærekraftig utnyttelse av ressursene på og under havbunnen. Slik kunnskap kan gi forvaltningsmessig input i mange problemstillinger, for eksempel muligheten for å unngå aktivitet i spesielt sårbare områder og å tillate virksomhet i andre. Kunnskap fra kartleggingen i MAREANO gir informasjon som går inn i de rullerende oppdateringer og revideringer av forvaltningsplaner for norske havområder.

Nå har vi også lansert en global versjon for kartlegging av havbunnen ved å sjøsette begrepet MAREAGLO. Temaet ble blant annet diskutert på EUs årlige Maritime Day i Storbritannia i vår. I Europa ser vi at interessen for å bruke offentlige data til å stimulere aktivitet og nyutvikling innenfor maritim og marin industri er stor. Det er svært viktig med et tett og godt samarbeid mellom industrien og institusjoner som driver marin datainnsamling. Samarbeidet er nødvendig for å sikre veksten i blå økonomi, og for å sikre data til kartlegging, planlegging og overvåkning.

Nå i oktober skal en stor brukerkonferanse ta for seg resultater i MAREANO-programmet og samtidig stake ut kursen videre i det omfattende norske kartleggingsprogrammet. Her samles forskere, forvaltere og næringsliv til foredrag og diskusjoner om både verdiskaping og kunnskapsbasert forvaltning av havområdene. Kunnskapen fra MAREANO rapporteres for øvrig i rapporter, og gjennom informasjon på nettstedene mareano.no og geonorge.no.

Kontaktpersoner

Sissel Rogne
907 32 123