Hopp til hovedteksten
Folgefonnsenteret
I det nye Folgefonnseteret, som åpnet 2. mai 2017, blir det drevet kunnskapsformidling om Folgefonnhalvøya: fonna, kulturlandskapet og fjordsystemene.  
Foto: Folgefonnsenteret
Utskriftsvennlig versjon

Folgefonnsenteret – en arena for forskningsformidling og kunnskapsdeling

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 2. mai 2017: En kunnskapsbasert forvaltning og politikk som er bygget på solide fakta, betyr også at vi på Havforskningsinstituttet må dele kunnskapen vår med hele samfunnet. Slik kan alle ta del i debatten om hvordan vi skal ta vare på havet.

Av havforskningsdirektør Sissel Rogne

I dag åpner Folgefonnsenteret i Rosendal i Hardanger! Dette er en gledelig begivenhet, og vi på Havforskningsinstituttet er stolte over å være en tung bidragsyter. At statsministeren ser dette, og prioriterte å selv åpne senteret, setter vi stor pris på. Som statsministeren sa: Norge er en havnasjon!

Hardangerfjorden er et vakkert, levende økosystem, men også et eldgammelt kulturlandskap. Mange stedsnavn og kulturminner går langt tilbake i førkristen tid. Landskapet var viktig i den moderne nasjonsbyggingen, tenk bare på en viss brudeferd! Men her er også kraftproduksjon og havbruk, viktige næringer for Norge i dag.

I forrige århundre ble fjorden sentral i den norske industrireisningen som ble bygget på enorme mengder av billig og miljøvennlig vannkraft. Kraften og industrien er fortsatt helt avgjørende for det norske samfunnet. Som forskere skal vi også minne om miljøvirkningene, og at smelteverkindustrien, særlig i sin tidlige fase, forårsaket stor forurensning av fjorden. I nyere tid er Hardangerfjorden blitt svært viktig for havbruksnæringen med mange lakseoppdrettsanlegg – og sine egne miljøproblemer som rømt laks og lakselus.

Vi på Havforskningsinstituttet merker en stadig større bevissthet knyttet til verdier, og dermed motstridende interesser og vektlegging av verdier i fjordene, på kysten og i havet. Det norske fjordlandskapet er helt spesielt, og liknende finnes bare noen få steder i verden. Når vi nå satser på formidling i Folgefonnsenteret er det fordi det er en mangelvare å kunne tenke helhetlig på ressursen vann. Senteret viser oss hvordan fjorden og isbreene henger sammen, og hvordan livet i fjorden henger sammen med det kulturlandskapet vi i dag kjenner. Vi fokuserer særlig på hvordan menneskelig aktivitet kan påvirke miljøet.

Havforskningsinstituttet har forsket på havene lenge, og vi vet hvor vanskelig det er å forklare våre råd i en helhetlig sammenheng. Det er en stor utfordring, der formidling helst skal foregå på «140 tegn eller under ett minutt». Når vi ønsker en kunnskapsbasert forvaltning eller sier at politikken må være bygget på solide fakta, må vi også dele kunnskapen vår med hele samfunnet. Slik kan alle ta del i debatten om hvordan vi skal ta vare på havet. Det begynner faktisk med å ta vare på vannet allerede fra breen og når det renner videre gjennom elvene til fjorden og ut i havet. På Folgefonnsenteret får de besøkende nettopp lære hvordan vannet ”reiser” på jorden, og om klimaendringer, naturmangfold og bærekraftig bruk av naturressurser.

Folgefonnsenteret er dermed en type arena som viser de store sammenhengene med å bruke de nære historiene fra fjorden som eksempler. Den interaktive utstillingen tar direkte utgangspunkt i livet i Hardangerfjorden og området rundt. Klimaendringer, både naturlige klimaendringer som er grunnlaget for at fjorden finnes, og menneskeskapte blir grundig belyst. Hva skjer med landskapet, og særlig breene i en varmere verden? Svingningene i det lokale brislingfisket, vannkraftens påvirkning på vannmassene i fjorden, villaksens overlevelse – og lakseoppdrettets virkninger på miljø og samfunn er slike historier.

Havforskningsinstituttet håper og tror senteret vil få mange besøkende skoleklasser, turister og lokalbefolkning for både økt kunnskap og innsikt. Om vi kan bidra til at flere unge interesserer seg for havet og havforskning er det ekstra gledelig!

 

 

Kontaktpersoner

Sissel Rogne
907 32 123