Hopp til hovedteksten
Fangst
0-gruppe sild og torsk i tillegg til flott lodde fanget 50 nautiske mil nord for Bjørnøya.
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Flerbestandsforvaltning for flere enn lodda?

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 11. januar: I Barentshavet beskatter vi torsk fremfor lodde, vi bruker også torskens konsum av lodde til å beregne den forventede gytebestanden av lodde etter at torsken har forsynt seg. Dette er det eneste konkrete eksempelet på flerbestandsforvaltning av norske fiskerier, men det vurderes nå om vi kan trappe opp bruken av denne forvaltningsmetoden.

Flerbestandsforvaltning av fiskeressursene ble introdusert på 1980-tallet for økosystemet i Barentshavet. Et flerbestandsutvalg, nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, vurderer nå en opptrapping av ressursforskningen i form av flerbestandsforvaltning. Jeg skal ikke foregripe konklusjonene og anbefalingene her, men heller diskutere litt generelt den biologiske basisen for flerbestandsforvaltning.

Det er to viktige premisser som ligger til grunn for denne typen forvaltning:
• Økologi: Det bør være sterke økologiske koblinger mellom bestandene, enten i form av predator-byttedyr-sammenhenger eller som konkurranse mellom bestandene.
• Kvantifiserbart: Prosessene må være kvantifiserbare eller forutsigbare med en viss grad av sikkerhet.
Dessuten må det avklares hvilke kriterier som bør ligge til grunn for avveininger mellom bestandene, og hvordan vi vil prioritere mellom bestandene. Her er det ofte internasjonale forhandlinger som vil komplisere disse avveiningene ytterligere.

Dersom vi skal forvalte to bestander i felleskap, må det være interaksjoner mellom dem i havet som gjør at det kan være en gevinst ved å se dem i sammenheng. I tilfellet med torsk og lodde er det sterke økologiske interaksjoner: Torsken er den viktigste predatoren til lodda, og lodda er det viktigste byttedyret til torsken. For å estimere hvor mye lodde torsken spiser, har Havforskningsinstituttet og våre russiske samarbeidspartnere i Murmansk (PINRO) etablert et mageanalyseprogram som har gått i over 30 år. Programmet har gjort oss i stand til å beregne hvor mye dødelighet torsken påfører lodda med akseptabel usikkerhet.
I avveininger om å høste mer på den ene eller andre bestanden, vil svarene ofte være avhengig av hvilken "valuta" man benytter. Dersom vi ser på hvor stor fiskemengde vi kan få ut av havet, blir svaret gjerne et annet enn om vi ønsker høyest kroneverdi eller mest mulig menneskeføde. I tilfellet med torsk og lodde er det prioritert å holde torskebestanden på et relativt høyt bestandsnivå for å sikre et langsiktig høyt torskeutbytte, både i form av kroneverdi og direkte menneskeføde. Lodda og de andre byttedyrene til torsk befinner seg lenger nede næringsnettet. Siden det bare overføres ca. 10% av energien fra ett trofisk nivå til et annet oppover i næringsnettet, vil vi generelt kunne hente ut mer biomasse på bestander som befinner seg lenger ned i næringsnettet.

Ved å beskatte torskebestanden hardere kunne vi fått en større bestand av lodde og andre byttedyr i Barentshavet. Et skritt i denne retning er den reviderte høstingsregelen for torsk i Barentshavet som Norge og Russland ble enige om på møtet i fiskerikommisjonen i fjor høst. Denne regelen sier at man skal beskatte torsken hardere når gytebestanden av torsk er høy.
Der er andre kandidater for flerbestandsforvaltning i norske fiskerier. Men det er mer uklart om de økologiske interaksjonene er sterke nok, om vi er i stand til å kvantifisere sammenhengene godt nok, og hvor mye man eventuelt kan vinne ved å gå over til flerbestandsforvaltning. Blant kandidatene er de pelagiske bestandene kolmule, norsk vårgytende sild og makrell. Forskning har vist at de til dels konkurrerer om føden og at makrell beiter på larvene til de to andre bestandene. På Sjømatdagene på Hell i neste uke vil det være fokus på økosystembasert forvaltning, og der skal jeg snakke mer om grunnlaget for flerbestandsforvaltning.

 

Kontaktpersoner

Geir Huse
412 83 841