Hopp til hovedteksten
Figur_3_Havbunn_skuringslinjer_Mareano.tif
Naturens eget kunstverk på 260 meters dyp i Barentshavet. Sirlig ripet inn i havbunnens lerret med isfjell som penn, påholdent styrt av havstrømmer i løpet av kanskje tusen eller noen hundre år. Isskuringslinjen midt på det modellerte bildet er 140–150 meter bred og 8–10 meter dyp. «Prikkene» i bildet er spor etter at gass og/eller væske har trengt opp fra bunnen og dannet fordypninger, noe som er vanlig over store arealer i Barentshavet.
Foto: Kartverket/Mareano
Utskriftsvennlig versjon

Bunndyr kan varsle om (klima)endringer

Bunndyrssamfunn kan varsle om klimaendringer og andre miljøpåvirkninger. Å kartlegge havbotnen før det skjer menneskelig inngrep er viktig. I norske havområder skjer slike undersøkelser i det såkalte Mareano-prosjektet.

På og i havbotnen er det et rikt artsmangfold av dyr, både store og små. Tar du en håndfull sand og mudder fra havbotnen, vil den endre karakter fra å være grå og kjedelig til å åpenbare en kravlende og hoppende verden som kan bestå av krepsdyr, muslinger og børstemark. Du kan faktisk stå med et titalls forskjellige synlige arter i hånda (større enn én millimeter), og du får øye på enda flere om du bruker forstørrelsesglass, lupe eller mikroskop. På havbotnen fines en dyreverden som er blant de mest artsrike vi kjenner pr. flateenhet.

Kan ikke flykte

Det normalt høye artsantallet på havbunnen betyr at bunndyrsamfunnene er godt egna til å måle hvor alvorlig eventuelle endringer i miljøtilstanden er. Noen arter er følsomme for bestemte miljøendringer og kan forsvinne, mens andre arter tåler forholdene bedre. Dermed kan nye arter overta dominansen på en lokalitet. Slike endringer i dyresamfunnenes artssammensetning kan påvises matematisk og tallfestes. Å bruke bunndyrsamfunn som måleverktøy for miljøutviklingen er mulig fordi dyrene stort sett sitter fast i bunnen eller kun kan bevege seg over svært korte avstander lokalt. Fisk, sjøpattedyr og en del andre arter kan flytte seg om det skjer endringer i miljøet de ikke liker eller tåler. Bunndyr kan ikke flykte. Derfor dør noen arter når temperaturen endres, mens andre arter øker. Det samme er tilfelle for menneskelig aktivitet som påvirker havbunnen; fiskeredskaper som trål setter spor etter seg og fører til endringer i de fysiske leveforholdene til bunndyrene. Gruveavgang som slippes ut i sjøen fører til endringer på havbunnen, det samme kan være tilfelle med utvinning av olje og gass. Derfor er det viktig å kartlegge havbunnen før slik virksomhet settes i gang, blant annet for å få vite hvilke endringer som kommer som følge av fiskerier, mineralutvinning eller petroleumsvirksomhet.

 

Figur_2a-korallpolypper_Mareano.tif

Over: Korallrevet (øyekorall, Lophelia pertusa) er eksempel på en sårbar art. Under: Det samme gjelder dyphavssjøfjæren (Umbellula encrinus). De vokser svært langsomt og stikker opp fra bunnen slik at de lett skades av f.eks. fiskeredskaper. Det kan ta flere titalls år før dyphavssjøfjæren når sin fulle høyde på inntil to meter, mens korallrevene trenger flere hundre år for å gjenetablere seg etter skader.

Foto: Havforskningsinstituttet/Mareano

Figur_2b-Dyphavssjofjer_Mareano.jpg
Foto: Havforskningsinstituttet/Mareano

 

Hvilke områder kartlegges?

Mareano (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Kartverket og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Prosjektet ble blant annet satt i gang for å følge opp Rio-konferansens (1992) mål om økologisk helhetlig forvaltning av naturmiljøet.

Områdene som kartlegges av Mareano er valgt ut etter grundige faglige utredninger og gitt prioritet under Mareanos kartlegging. Dette gjelder gyteområder for fisk, områder med høy biologisk produksjon, fiskeområder, iskanten i Barentshavet og overgangen mellom arktiske og subarktiske vannmasser (Polarfronten). Langs iskanten er produksjonen av planteplankton særlig høy fordi nye næringssalter gjøres tilgjengelig etter hvert som isen smelter og trekker seg mot nord sommerstid slik at sollyset slipper til.

Kartlegging av korallrev (øyekorall, Lophelia pertusa) prioriteres høyt. Korallene vokser svært langsomt, bare noen millimeter i året. Derfor er de spesielt sårbare for påvirkning fra f.eks. fiskeredskaper. Revene gir dessuten skjul og næring for en rekke bunndyrarter og fisk, og de er kjent for sitt høye artsmangfold. I motsetning til tropiske korallrev, finner vi kaldtvannsrevene på forholdsvis dypt vann ved temperaturer mellom fire og ni grader. Det finnes flere tusen korallrev  på norsk sokkel, gjerne på strømrike steder som f.eks. på kanten av sokkelskråningen der matpartikler transporteres med bunnvannet og gir godt næringsgrunnlag for koralldyrene. Røstrevet, verdens største registrerte kaldtvannsrev, viser at forholdene i norske kystnære havområder er gode for vekst av koraller. Røstrevet er hele 35 kilometer langt og 2,8 kilometer bredt. Gjennom Mareanos nettportal presenterer Havforskningsinstituttet løpende oppdateringer over innmeldte korallfunn i norske havområder.

 

Omfattende prøvetaking

Mareano benytter Havforskningsinstituttets fartøy for å kartlegge havbotnen. Det tas sedimentprøver med ulike redskaper, for eksempel grabb og bomtrål, og vi bruker videokamera for å filme botnen og det som lever der. I tillegg brukes det moderne flerstrålekkolodd. All denne informasjonen gjør det mulig å sette sammen ulike kart

På verdensbasis er Mareano-prosjektet et av de mest omfattende i sitt slag. Etter 10 år, inkludert 3½ år til havs, har vi fylt mer enn 4 000 bøtter og spann med bunnprøver, gitt ut et sekstitalls internasjonale vitenskapelige publikasjoner og to bøker, og vi har registrert 2 415 ulike arter og artsgrupper (taksa) av såkalt makro- og megafauna (henholdsvis større enn én og fem millimeter). Et titalls arter som er nye for vitenskapen er beskrevet av forskere fra inn- og utland som låner Mareanos faunamateriale fra Universitetsmuseet i Bergen, mens flere andre ukjente arter står for tur.

 

Bomtraal_Mareano.jpg

Det tas sedimentprøver med ulike redskaper, for eksempel grabb og bomtrål (bildet), og vi bruker videokamera for å filme botnen og det som lever der.

Foto: Havforskningsinstituttet/Mareano

 

Sjumilssteg i riktig retning

Et av Rio-konvensjonens mål er at det bør foreligge tilstrekkelig kunnskap om økosystemene til å forutsi virkningene av menneskeskapte naturinngrep. Dette er nøkkelen til en helhetlig og bærekraftig forvaltning av havets ressurser – også kalt økosystembasert forvaltning. Slik kan uforutsette negative virkninger erstattes av forebyggende grep. Effektiv forebygging kan således ofte forsvare menneskelige naturinngrep. Et eksempel er fangst av fisk som kompenseres ved biologisk overvåking og kontrollert uttak.

Effektene av den pågående klimautviklingen trer tydelig frem i havområdene i nord. Det er registrert økte temperaturer i Barentshavet de siste tiårene. Klimaeffekter er påvist i grunne bunnfaunasamfunn ved Svalbard, og det er registrert utvidet geografisk utbredelse for flere fiskeslag inn i arktiske vannmasser øst for Svalbard. Flere stiller spørsmål om det er mulig at Polhavet, som et av de siste upåvirkete havområdene globalt, blir gjenstand for industrielt havfiske og klimaeffekter. Nordsjøen, derimot, er sterkt påvirket av både land- og sjøbasert industri med tilhørende arealslitasje, men har hittil ikke vært gjenstand for en systematisk kartlegging etter Mareanos standard.

Det er viktigere enn noen gang tidligere å følge opp Rio-konvensjonens mål om en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av havområdene – både for å kunne ta forebyggende grep i uberørte havområder, og for å kunne sette i verk tiltak i allerede negativt påvirkete havområder. Mareano-prosjektet er et sjumilssteg i retning av å oppfylle dette målet. Vi kombinerer dyktige fagfolk og moderne teknologi som videoopptak, målinger med flerstråleekkolodd, datavisualisering og -modellering, elektronmikroskopi, DNA-sekvensering og andre hjelpemidler. Det unike samarbeidet mellom forskere fra ulike fagfelt gir tyngde til  Mareanos kartlegging, slik at næringsaktører, forskere, forvaltning og andre får nye inntrykk og ny kunnskap om det som foregår under havflata.

Kontaktpersoner

Børge Holte
916 30 856
Gunnar Sætra
916 11 414