Hopp til hovedteksten
Koraller i Ytre Hardangerfjord
Hvite øyekoraller i store mengder sammen med røde risegrynskoraller, svamper og noen kjempefilskjell.
Foto: Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Unikt fjordlandskap

Kronikk i Bergens Tidende 6. november 2016: Ytre Hardangerfjord er en liten, men viktig brikke i et verdensomspennende marint vern.
 

Sammenlignet med verdens største vernede havområder – som strekker seg over halvannen million kvadratkilometer – høres det kanskje ikke så imponerende ut at det er foreslått å verne 78 kvadratkilometer i Hardangerfjorden. Til gjengjeld er det snakk om et stykke unikt fjordlandskap med rike korallsamfunn.

Naturreservatet Papahanaumokuakea utenfor Hawaii var inntil nylig verdens største med sine 1,5 millioner kvadratkilometer. Kommersielt fiske er forbudt, men det er fortsatt mulig med sportsfiske. Verdens største marine verneområde, på 1,55 millioner kvadratkilometer, kommer i Ross-havet i Antarktis. I vedtaket, som er rykende ferskt, heter det at nesten tre fjerdedeler av verneområdet blir stengt for fiskeri. Verneforslaget for Ytre Hardangerfjord, som berører kommunene Stord, Tysnes og Kvinnherad, vil nok inneholde restriksjoner, men av en mildere karakter.

Svamper, brisling og kamskjell

Verneområdet i Hardangerfjorden omfatter den over 500 meter dype Husnesfjorden, der blant annet dypvannsartene lofotsjølilje og den sjeldne hornkorallen Isidella lofotensis lever. Her ligger også en undersjøisk morenerygg mellom sørspissen av Huglo og øyene tvers over fjorden. Gode strømforhold sørger for rikelig med mat til et mangfoldig dyreliv som blant annet teller svamper og koraller. Deler av året befinner store deler av brislingbestanden seg i Hardangerfjorden. Brislingen er viktig for torsk og kysttorsk. Langs Huglo og den nordlige delen av Halsnøy er det også gode forekomster av kamskjell.

Ytre Hardangerfjord

Det skraverte feltet viser det foreslåtte verneområdet.

Viktige funn i 2016

På sørspissen av Huglo ved Huglhamaren stuper en bratt fjellvegg ned mot 200 meters dyp. Veggen er spesielt rik på rev bygget av steinkoraller, skoger av forskjellige hornkoraller og risengrynskoraller – arter som ikke tidligere er registrert i Hardangerfjorden. Revene er de første som er dokumentert med video innenfor terskelen i Hardangerfjorden. Opptakene forteller oss at Ytre Hardangerfjord har mer av korallsamfunn enn tidligere antatt.

Korallene byr på mat og skjul

Sjøtrær, som kan bli opptil fire meter høye og flere hundre år gamle, ses overalt. Det betyr at det har vært gode forhold for korallvekst i lang tid; noe som støttes av forekomstene av øyekorall som bruker lang tid på å bygge seg opp til de store koloniene vi har registrert. Mange små sjøtrær er et tegn på at det fortsatt er gode forhold, og at nye individer vokser til. Også andre korallarter som er sjeldne i Hordaland, finnes i store mengder.

Dypvannskorallene er ikke bare fargestrålende vakre, de er også levested for hundretalls andre arter som skjell, snegle, sjøstjerner, kråkeboller og mange forskjellige typer makker. Fisk som uer og brosme liker seg godt på revene, men det er på langt nær så mange fiskearter på våre korallrev som på de tropiske.

Hvordan merkes vernet?

Formålet med verneområder er å ta ta vare på truet, sjelden og sårbar natur – som dyphavsfjell, viktige gyte- og oppvekstområder for fisk og andre marine arter og nettopp dypvannskoraller. Tradisjonelle aktiviteter som jakt og fiske er fortsatt tillatt, så lenge de ikke går ut over verneformålet. For Ytre Hardangerfjord er det primære først og fremst vern av livet på havbunnen. Bruk av bunntrål, taretråling og annen aktivitet som kan skade forholdene på havbunnen må man forvente restriksjoner på, men fiske, ferdsel, friluftsliv og andre eksisterende aktiviteter vil kunne pågå som før. I Norge er staten grunneier av sjøarealene, så privat eiendomsrett blir heller ikke berørt.

Norge er kjent for sine fjorder – vestnorsk fjordlandskap, representert ved Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, har UNESCO-status som verdens naturarv. Ytre Hardangerfjord verneområde kan bli en viktig brikke i det verdensomspennende nettverket av marine verneområder.

 

Nasjonal marin verneplan

• Så langt er 6 områder gitt status som marine verneområder.

• Av ytterligere 15 foreslåtte verneområder befinner tre seg i Hordaland: Lindåspollene, Korsfjorden og Ytre Hardangerfjord.

• Fylkesmannen i Hordaland leder arbeidet, mens Havforskningsinstituttet er blant dem som har bidratt med kunnskap om fjordenes økosystem og verneverdier.

• Forslaget skal etter planen på høring nå i høst.

• Klima- og miljødepartementet avgjør til slutt om områdene skal vernes og hvilke regler som skal gjelde.

Kontaktpersoner

Jan Helge Fosså
924 25 513
Tina Kutti
489 42 193