Hopp til hovedteksten
Kronikk på forskning.no
Foto: Faksimile fra forskning.no
Utskriftsvennlig versjon

Tsjernobyl-ulykken – 30 år etter

Kronikk på forskning.no 26. april: Vi var uforberedt da de radioaktive utslippene fra Tsjernobyl-ulykken nådde Norge og forurenset innsjøer og rikt beiteland. Vi må ikke havne i samme situasjon igjen.   

Av Hilde Elise Heldal, Havforskningsinstituttet og Lavrans Skuterud, Statens strålevern (dette er den fulle versjonen av kronikken som er publisert på forskning.no)

Natt til 26. april 1986 eksploderte én av fire reaktorer ved atomkraftverket i Tsjernobyl, 10 mil nord for Kiev i Ukraina. Taket på reaktoren ble blåst av, og store mengder radioaktivt materiale ble sluppet ut i atmosfæren og spredt over hele den nordlige halvkule. Utslippene var vel hundre ganger større enn etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki (der var det selvsagt de voldsomme eksplosjonene og den intense strålingen som krevde de fleste ofrene) og omtrent en tiendedel av utslippene fra atomprøvesprengningene på 1950- og 1960-tallet (som har gitt mest radioaktiv forurensning i global sammenheng).

Store traumer for befolkningen

En sone på 30 km rundt Tsjernobyl-kraftverket ble tidlig erklært som faresone, og over 100 000 mennesker ble evakuert. Sonen er fremdeles ubeboelig. I løpet av de første dagene og ukene etter ulykken mistet over 30 kjernekraftansatte og innsatspersonell livet, hovedsakelig som følge av akutte stråleskader.  Flere tusen barn i Ukraina, Hviterussland og Russland har fått kreft i skjoldbruskkjertelen fordi de ble utsatt for radioaktivt jod fra ulykken. Dette er de best dokumenterte helseeffektene, men følger som for eksempel hjerte- og karsykdommer og brystkreft blir også diskutert. Det er ikke tvil om at ulykken og den påfølgende håndteringen har medført store psykososiale problemer for befolkningen.

Norge ble tatt på sengen

Mesteparten av forurensningen falt ned over Russland, Hviterussland og Ukraina, men vær og vind i dagene etter ulykken gjorde at Skandinavia også var særlig utsatt. Av de totale utslippene falt 2–3 % ned i Norge, hovedsakelig i fjellområder i Nordland, Trøndelag, Hedmark, Oppland og Buskerud. Vi ble tatt på sengen: Det var lenge siden atomprøvesprengningene, fagmiljøene var sterkt redusert siden den gangen, og måleinstrumentene var utdaterte. De første alarmerende målingene av forurensning var i Sverige 28. april, og 30. april begynte personell på Statens institutt for strålehygiene (nå Statens strålevern) å samle inn og analysere prøver fra hele landet og å tolke situasjonen døgnkontinuerlig.

Behov for tiltak 30 år etter

Tsjernobyl-ulykken skjedde tidlig på våren; før vekstsesongen var skikkelig i gang og melkekyrene var sluppet ut. Derfor ble ikke radioaktivt jod et stort problem i Norge (jod-131 har en halveringstid på åtte dager, og etter en til to måneder var mesteparten av dette borte). I løpet av sommeren 1986 ble det derimot funnet mye radioaktivt cesium i beitedyr og ferskvannsfisk. Nivåene var mellom 10 og 100 ganger over det som er dagens grenseverdier. Det ble bestemt at slakting av sau og rein skulle gå som normalt, men all rein sør for Saltfjellet (totalt 545 tonn) og 2 300 tonn sau og lam ble kassert. Over 320 000 sauer måtte få rent fôr før de kunne slaktes (såkalt nedfôring).
Selv om forurensningen har avtatt betydelig med tiden, er det fremdeles behov for tiltak, særlig i reindrift og saueproduksjonen i dal- og fjellstrøk i Sør- og Midt-Norge. De høyeste måleresultatene de siste årene er fra ”soppåret” 2014. Enkelte sopparter tar opp mye radioaktivt cesium fra jordsmonn, og dette overføres til dyr som spiser sopp. I 2015 var det derimot svært lave forurensningsnivåer i beitedyra, og i Bergens Tidende kunne vi i fjor høst lese om en sauebonde i Jostedalen i Sogn og Fjordane som for første gang siden 1986 kunne sende lam til slakting uten nedfôring.

Trygg fisk

I havet fortynnes de radioaktive stoffene svært raskt, og ved opptak i fisk og andre marine organismer blir de utkonkurrert av andre salter. Nivåene av radioaktiv forurensning i fisk og annen sjømat har derfor alltid vært svært lave. Selv ikke under atomprøvesprengningene oversteg nivåene i fisk i Barentshavet dagens grenseverdi, og det er vanskelig å se for seg scenarioer som kan gi tilsvarende nivåer som vi fikk i beitedyr etter Tsjernobyl. Hvorfor er det da viktig å overvåke radioaktiv forurensning i det marine miljøet? Jo, fordi omdømmet til fiskeri- og havbruksnæringene er så viktig for Norge. I første kvartal av 2016 ble det eksportert norsk sjømat for 21,3 milliarder kroner. Selv ubegrunnete rykter om radioaktiv forurensing vil kunne føre til store økonomiske tap for næringene. Vi må kunne dokumentere at radioaktiv forurensning i norsk sjømat ikke er noe problem. I år utvides derfor kartleggingen til også å gjelde oppdrettslaks- og fôr fra anlegg langs hele norskekysten.

Unngå ny forvitring 

Det er heldigvis lav sannsynlighet for at det skal inntreffe alvorlige utslipp av radioaktiv forurensning. Sjansen for at Norge og norske interesser skal rammes er enda mindre. Men kildene er mange, og Fukushima-ulykken i 2011 er et skremmende eksempel på at ulykker skjer. Et utslipp fra gjenvinningsanlegget Sellafield i Storbritannia kan få store konsekvenser for Norge. Det verst tenkelige scenarioet med utslipp til luft, vindretning mot øst og regn over vestlandet vil kunne ramme hardt. Hvis så skulle skje, må vi være langt bedre stilt enn i 1986 da både beredskap og forskning var forvitret.

I dag har vi en aktiv og veletablert atomberedskapsorganisasjon som jevnlig øver på ulike krisesituasjoner. Atomberedskapen i Norge trekkes frem som et forbilde av det internasjonale atomenergibyrået. Fagmiljøene er aktive og driver overvåking og forskning til lands og til havs. I 2015 ble målenettverket LORAKON (lokal radioaktivitetskontroll av næringsmidler) reetablert. Det må imidlertid ikke bli noen hvilepute. Ny rekruttering til fagmiljøene må sikres, beredskapsorganisasjonen må videreutvikles og vi må jobbe videre med spørsmål knyttet til spredning av forurensning på land og til havs og opptak og transport i næringskjedene.

Kontaktpersoner

Hilde Elise Heldal
959 35 857