Hopp til hovedteksten
Makrell og sild
Makrell og sild har ofte dominert i fangstene.
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Tester overvåkningen

Gjestespalte i Fiskeribladet Fiskaren 16. november 2016: Havforskningsinstituttet starter nå et prosjekt for å utforske overvåkingen av de pelagiske fiskebestandene.

Nordøst-Atlanteren rommer torsk, sild, kolmule og makrell, noen av verdens kommersielt sett viktigste fiskebestander. Bestandene er store takket være effektive næringskjeder, der planteplanktonproduksjonen kanaliseres via dyreplankton til fisk. I tillegg vandrer de langt og kan beite på plankton og andre byttedyr over store havområder. På den måten kan våre havområder brødfø store fiskebestander. For å kunne gi gode råd om disse bestandene trengs det overvåkingsdata som dekker store områder. Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig rundt 2000 toktdøgn og lever således opp til navnet. Halvparten av innsatsen blir gjennomført med våre egne forskningsfartøy, mens resten blir gjennomført på innleide fiskefartøy.

Usikkerhet i tokt reduseres best ved å ha flere prøver fra områder der tettheten er høyest. En annen viktig forutsetning for god gjennomføring er at vi dekker hele bestandens utbredelse. Når vi vet at bestandene flytter på seg og kan ha forskjellig fordeling mellom år, er det viktig at vi følger etter og tilpasser toktene våre. Særlig gjelder dette de pelagiske bestandene, for eksempel sild og makrell, som kan vandre nokså fritt gjennom havet. Bunnfiskbestandene, som torsk, er knyttet til sokkelområdene. Her er det normalt mindre endringer i utbredelse mellom år, men selv i Barentshavet har der vært store endringer. Torsken har fulgt tilbaketrekningen av sommerisen og står mye lenger nord enn tidligere. Tilbaketrekningen av sommerisen i våre nære havområder tilsvarer arealet til hele Nordsjøen. Når vi ikke kan redusere dekningen i sør tilsvarende, må vi dekke større arealer og bruke mer tid til overvåkingstoktene våre i Barentshavet. Vi har derfor økt innsatsen på bestandsovervåking de siste årene, og har utviklet en langsiktig overvåkingsplan for å sikre kontinuitet i dette viktige arbeidet.

Havforskningsinstituttet bruker mye data fra fiskeriene innsamlet gjennom egne programmer og via Fiskeridirektoratet. Likevel blir vi stadig møtt med ønsker om å bruke mer data fra fiskefartøy. Moderne fiskefartøy har en instrumentering som kan gi oss økt tilfang av relevante data. For oss er det likevel viktig at eventuell bruk av ny informasjon i bestandsrådgivning kan omsettes til økt kvalitet på våre råd.
Havforskningsinstituttet har startet et prosjekt delfinansiert av FHF. Der blir det utviklet et nytt simuleringssystem for å utforske forskjellige overvåkingsmetoder for pelagisk fisk. Systemet består av en modell som simulerer vandringen til makrell og sild basert på tilgjengelige data for å gi mest mulig realistisk beskrivelse av fordeling, vandring og tettheter hos disse bestandene. I modellsystemet vil de simulerte fordelingene være "fasit", og vi kan dermed studere hvor godt forskjellige overvåkingsstrategier dekker bestandene. Modellen vil kunne teste hvordan data samlet inn av våre egne og innleide fartøy og data samlet inn fra fiskefartøy under fiske påvirker rådene våre. Vi vil i første omgang bruke den til å teste hvordan og hvorvidt akustikkdata fra fiskefartøy kan bidra til en bedre dekning av bestandene. Dette vil være et viktig grunnlagsarbeid som vi mener bør gjøres før en eventuelt setter i gang med større innsamling av akustikkdata fra fiskeflåten.

For å sikre høy kvalitet på rådene våre er det helt avgjørende at vi disponerer overvåkingsressursene riktig. Det gjelder vår egen innsats, innleide fartøyer og bruk av data fra fiskefartøy under vanlig operasjon. Dette er en vanskelig øvelse, men er helt avgjørende for et godt resultat. Vi vil ikke sette i gang med nye program uten at vi har testet hvordan dette påvirker kvaliteten på våre råd. Det er dette det nye prosjektet skal bidra med.
 

Kontaktpersoner

Geir Huse
412 83 841