Hopp til hovedteksten
Nise
Nisene er kystbundne og svært tallrike, men de kan lokalt være truet på grunn av høye bifangster i fiskegarn. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Utskriftsvennlig versjon

Nisene - tallrike, men sårbare?

(Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren, 22.07.16): Nisene er meget tallrike og Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) klassifiserte i 2008 arten som ikke truet (Least Concern) på den globale rødlisten. Men nisene er notorisk utsatt for bifangst i fiskegarn og lokale bestander kan være truet. Det er viktig å få dette forholdet kartlagt for norske farvann.

I april i år skreiv Bjørge (Havforskningsinstituttet) og Bjørklund Larsen (Fiskarlaget) i en kronikk i FiskeribladetFiskaren at USA forbereder et regelverk for å innføre handelsrestriksjoner på fisk og fiskeprodukter fra land som har store bifangster av sjøpattedyr, og som ikke gjør like mye som USA for å begrense slike bifangster. Dersom regelverket blir innført, får landene en femårsperiode på seg til å dokumentere at bifangstene av sjøpattedyr er bærekraftige og at tiltakene for å begrense bifangstene tilsvarer standarden på tiltak som er innført i USA.

3000 niser i garna

Tiltak for å begrense bifangstene er allerede underveis. Bjørge og Bjørklund Larsen skreiv at Havforskningsinstituttet og Fiskarlaget samarbeider om å teste ut akustiske alarmer (pingere) på garn. Pingerne er konstruert slik at de med korte mellomrom gir et lydsignal i et frekvensområde som er hørbart for nisene. Lydsignalet skremmer ikke nisene bort, men det er tilstrekkelig til at nisene «skrur på» sin egen ekkolokaliseringsevne. Dermed oppdager de garna og unngår å bli fanget. Slike pingere har vist seg å gi 80-100 prosent reduksjon av bifangstene av niser og er allerede innført i aktuelle områder i USA.

Havforskningsinstituttet har også kartlagt omfanget av bifangstene av nise i garnfiskerier langs norskekysten. I perioden 2006-2014 ble det i gjennomsnitt tatt cirka 3000 niser hvert år. For å vurdere om dette er et bærekraftig nivå, må vi ha kunnskap om bestandens størrelse. Men om bifangstnivået viser seg å være bærekraftig, er det likevel ønskelig å redusere omfanget ut fra et dyrevelferds-hensyn.

Teller lenger nord

I 1994 og 2005 ble det gjennomført to store internasjonale telletokt for å kartlegge bestanden av nise (og andre hvalarter) i Nordsjøen og tilgrensende havområder. Toktene viste at nisebestanden i Nordsjøen var stabil i denne perioden og telte om lag en tredjedels million individer. Disse toktene gikk bare nord til 62-graden (til Stad), men hovedtyngden av bifangstene i Norge er mellom Stad og Lofoten.

I år blir det gjennomført et nytt, stort internasjonalt telletokt og Havforskningsinstituttet har gått inn med en million kroner for å utvide toktet til også å dekke kystfarvannet og noen utvalgte fjorder mellom Stad og Lofoten. Som ved de to foregående toktene, ledes også dette toktet av professor Phil Hammond ved University of St. Andrews i Skottland. Mario Acquarone leder teamet som skal telle i norske farvann. Her blir nisene tellet fra fly for å kunne dekke også de kystnære områdene mellom holmer og skjær.

Mange observasjoner

Tellingene startet i Vestfjorden i uke 26 og må allerede karakteriseres som vellykket. I Vestfjorden ble det fløyet 1900 kilometer på forhåndsbestemte kurslinjer. Det ble gjort 69 observasjoner av til sammen 102 niser. Ti av disse var kalver. Nisene føder rundt Sankthans og på sommeren er det ganske vanlig å se mor og kalv-par. Når en får korrigert for sannsynligheten for ikke å oppdage niser på kurslinjen (blant annet fordi de er neddykket) og multiplisert opp med hele arealet for Vestfjorden, blir dette et anselig antall dyr.

Toktet fortsatte sørover langs kysten til Florø og ut til 160 nautiske mil fra land for å dekke fiskebankene mellom Ytre Vestfjorden og Storegga. I dette området er tettheten av niser mindre enn i Vestfjorden, men det ble likevel gjort 63 observasjoner i løpet av det 3500 kilometer flyet fløy på forhandsbestemte kurslinjer.

Mer telling

Det er også stor tetthet av niser inne på mange av fjordene våre. Men det skaper store flytekniske utfordringer både med hensyn til navigasjon og sikkerhet å fly lavt i de trange Vestlandsfjordene. Det ble imidlertid mulig å gjennomføre en prøvetelling i Trondheimsfjorden der det ble fløyet 150 kilometer kurslinjer. Viser det seg at resultatene fra Trondheimsfjorden er av god kvalitet, er det tenkelig at fly i større grad vil bli anvendt innenfor grunnlinjen ved fremtidige tokt.

I tillegg til området mellom Vestfjorden og Stad skal sju fly og to skip fra det internasjonale prosjektet dekke hele Nordsjøen, Skagerrak (til Kragerø), farvannene rundt De britiske øyer samt atlanterhavskysten av Frankrike, Spania og Portugal sør til Gibraltar.

Viktig for USA

Når resultatet av tellingene blir klart om noen måneder, vil vi ha et bestandsestimat for deler av norskekysten. Det vil være et minimumsestimat fordi ikke alle deler kan dekkes med fly, for eksempel mange av fjordene der vi vet at det er stor tetthet av niser. Men vi vil ha et langt bedre grunnlag til å vurdere om bifangstnivået av niser er bærekraftig.

Å kunne vise at våre fiskerier er bærekraftige, også med hensyn til bifangster, blir stadig viktigere. Forbrukerne i flere land som importerer fisk og fiskeprodukter fra Norge, etterspør i stadig større grad om produktene er miljøsertifisert.

Flere av Norges viktigste fiskerier er i dag sertifisert i henhold til Marine Stewardship Councils (MSC) standard for bærekraftig fiske. Og i fremtiden kan bærekraftige fiskerier med hensyn til bifangst av sjøpattedyr bli svært viktige også på det amerikanske markedet.

Kontaktpersoner

Arne Bjørge
913 14 810

Se også