Hopp til hovedteksten

Her finner du kronikker forfattet av Havforskningsinstituttets medarbeidere. Kronikkene har stått på trykk i ulike medier.

Kronikker - 2016

Publisert: 16.11.2016
Makrell og sild

Tester overvåkningen

Gjestespalte i Fiskeribladet Fiskaren 16. november 2016: Havforskningsinstituttet starter nå et prosjekt for å utforske overvåkingen av de pelagiske fiskebestandene.

Publisert: 16.11.2016
Lodde

Loddekollapsen held fram for andre år på rad

Kronikk, forskning.no 16.11.2016: Det har ikkje vore loddefiske i Barentshavet i år, og det blir ikkje nokon kvote i 2017 heller. Samstundes er det nesten rekordmykje loddeyngel. Korleis heng det i hop?

Publisert: 07.11.2016 - Oppdatert: 09.11.2016
Koraller i Ytre Hardangerfjord

Unikt fjordlandskap

Kronikk i Bergens Tidende 6. november 2016: Ytre Hardangerfjord er en liten, men viktig brikke i et verdensomspennende marint vern.
 

Publisert: 13.10.2016
Lopheliarev med blomkålkorall

Havforsuring er den største trusselen mot norske korallrev

Kronikk på forskning.no 13. oktober: Det store barriererevet i Australia er allerede sterkt preget av at havet blir varmere. For de norske korallrevene er det en annen fare som truer.

Publisert: 04.10.2016
Isbjørn

En Suez gjennom isen

Kronikk i Dagens Næringsliv 4. oktober: Økt skipstrafikk gjennom Arktis kan gi store økonomiske og klimamessige besparelser, men er et risikofylt alternativ. Det kan bli en høy pris å betale for mennesker og miljø hvis skip forliser.
 

Publisert: 04.10.2016
Kjønnsmoden laks

Ulik laks i sør og nord

Kronikk i Dagens Næringsliv 09.09.2016. Villaks i Sør- og Nord-Norge har ulike gener. Siden oppdrettslaksen er «søring», blir gen­risikoen ved rømming større i nord.

Publisert: 22.07.2016
Nise

Nisene - tallrike, men sårbare?

(Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren, 22.07.16): Nisene er meget tallrike og Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) klassifiserte i 2008 arten som ikke truet (Least Concern) på den globale rødlisten. Men nisene er notorisk utsatt for bifangst i fiskegarn og lokale bestander kan være truet. Det er viktig å få dette forholdet kartlagt for norske farvann.

Publisert: 04.07.2016
Kaldtvannskoraller

Korallrevenes klimastress

Kronikk i Klassekampen 4. juli: Som ung mann jobbet jeg et år på øygruppen Seychellene i Det indiske hav. Jeg ankom øya Praslin i april 1998, og dette ble mitt første møte med tropiske korallrev. Men, noe var galt på Seychellene i april 1998.

Publisert: 30.06.2016
Torsk

Torsken – en feit og fin og norsk en

Kronikk i Bergens Tidende 30. juni: Hvordan kan vi håndtere det vi aldri kan være helt sikre på - som været i morgen eller hvor stor torskebestanden blir om noen år?

 

Publisert: 27.06.2016
Oppdrettsanlegg

Hva er «næringsvennlig» forskning?

Kronikk i Aftenposten 27. juni: Vi har en diskusjon om forskningens frihet og «næringsvennlig» forskning. Men hva er egentlig nyttig forskning for næringene? Er det forskning som gir resultater som næringen liker? Norsk fiskeoppdrett har hatt en eventyrlig vekst. På vel 35 år er produksjonen økt fra 8000 til ca. 1,3 million tonn, mye takket være god forskning og forskningsbasert forvaltning, mener vi. Sjømatsektoren er blitt vår nest største eksportnæring.

Publisert: 13.05.2016
Sildefangst i trål

Sildestrid i perspektiv

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 10. mai: Det har bygd seg opp til en kvass strid mellom Havforskningsinstituttet og deler av fiskerinæringa – i hovedsak om hvor mye sild som befant seg i en stim vest i havet tidligere i år.

Publisert: 13.05.2016
Sild

Hvilken metode bruker du, Kolding?

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 11. mai: Førsteamanuensis Jeppe Kolding fra Institutt for biologi, UiB, la fram sitt eget estimat på bestandsstørrelsen av nvg-sild i FBFI 4.5.2016. Han mener ICES bommer med fire-fem-gangen, og derfor spør jeg Kolding: Hvilken metode har du brukt for å komme fram til ditt bestandsestimat?

Publisert: 26.04.2016
Kronikk på forskning.no

Tsjernobyl-ulykken – 30 år etter

Kronikk på forskning.no 26. april: Vi var uforberedt da de radioaktive utslippene fra Tsjernobyl-ulykken nådde Norge og forurenset innsjøer og rikt beiteland. Vi må ikke havne i samme situasjon igjen.   

Publisert: 18.04.2016
Sildefangst i trål

Hvor mye kan vi høste fra havet?

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 18. april: Forskningen som ligger til grunn for den endelige sildekvoten debatteres i næringen fordi den har stor økonomisk betydning for oss alle. Rådene om høstingen bygger på forskning, der det ikke noen gang kan bli klare og enkle svar. Det har ført til at fiskere og forskere jakter på silda sammen; et nyttig samarbeid.

Publisert: 18.04.2016
Sildefangst i trål

Hvor mye kan vi høste fra havet?

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 18. april: Forskningen som ligger til grunn for den endelige sildekvoten debatteres i næringen fordi den har stor økonomisk betydning for oss alle. Rådene om høstingen bygger på forskning, der det ikke noen gang kan bli klare og enkle svar. Det har ført til at fiskere og forskere jakter på silda sammen; et nyttig samarbeid.

Publisert: 01.04.2016
Jan Helge Fosså

FR-topp og Nordic Mining-aksjonær diskrediterer Havforskningsinstituttets gruverådgivning

Kronikk i Bergens Tidende 20. mars: Havforskere er nærmest jaget vilt for gruveindustrien og deler av havbruksnæringen.

Publisert: 15.03.2016
Medusahode

Målrettet marint vern gir best vern

Kronikk i The Guardian 11. mars: Greenpeace foreslår at det etableres et stort marint verneområde rundt hele Svalbard, Franz Josef Land og Severnaya Semlja i Barentshavet for å beskytte sårbare arktiske økosystemer mot bunntråling. Det er prisverdig at Greenpeace utfordrer arktiske land til å forvalte disse områdene på en bærekraftig og føre-var basert måte. Uheldigvis er det foreslåtte verneområdet hverken faglig påkrevd eller det beste tiltaket for å verne det som er sårbart.

Publisert: 17.03.2016
Oppdrettsanlegg

Frykt for forskning?

Kronikk i Dagens Næringsliv 16.03.16: Myndighetene ønsker miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. For å få til dette trengs kunnskap om miljøkonsekvensene av oppdrett. Sentrale representanter for oppdrettsnæringen ser ikke ut til å akseptere resultatene som dokumenterer næringens fotavtrykk på miljøet. Deres reaksjon på viktig forskning er å sverte forskningsinstitusjonene ved personangrep og udokumenterte beskyldninger. Dette ser vi alvorlig på. Vi ønsker samarbeid og saklig diskusjon mellom forskning og næring.