Hopp til hovedteksten
Kaldtvannskoraller
Langs kysten av Norge er det oppdaget flere rev med kaldtvannskoraller de siste årene.
Utskriftsvennlig versjon

Korallrevenes klimastress

Kronikk i Klassekampen 4. juli: Som ung mann jobbet jeg et år på øygruppen Seychellene i Det indiske hav. Jeg ankom øya Praslin i april 1998, og dette ble mitt første møte med tropiske korallrev. Men, noe var galt på Seychellene i april 1998.

Av Even Moland, Havforskningsinstituttet

Temperaturen i havet rundt øyene steg til over 30 grader, og denne ekstreme varmen nådde ned til 20 meters dyp: Korallrevet ble utsatt for «varmestress». I løpet av noen uker etter at jeg ankom så jeg korallene miste fargen og bli hvite som bein. Først noen få kolonier, deretter ble hele rev «bleket» av varmestresset.

International Coral Reef Symposium arrangeres hvert fjerde år, og denne gangen var Hawaii vertskap. Et uunngåelig tema under årets konferanse var den omfattende korallblekingen som i år har funnet sted i store havområder rundt ekvator. Korallblekingen er forårsaket av et sjeldent varmt El Niño-år.

I nordlige deler av Det store barriererevet – som strekker seg over 2000 kilometer langs Australias østkyst – antar man at 50 prosent av revene er skadet av bleking hittil i år. Rapporter fra andre havområder indikerer at situasjonen ligner den i 1998, men er om mulig enda mer alvorlig siden skadene fra den gang ikke har rukket å leges.

1998 skulle vise seg å bli det varmeste året siden målingene startet – en rekord som ble stående helt frem til 2005. Dette El Niño-året førte til det mest omfattende koralltapet til dags dato. Enorme områder, i flere verdenshav, har blitt påvirket.

Fenomenet bleking – prosessen koraller går gjennom ved temperaturstress – har i det siste blitt allment kjent. Koraller kan hente seg inn etter bleking, men dersom temperaturstresset vedvarer fører tilstanden til koralldød. Man regner med at mellom 15 og 20 prosent av alle tropiske korallrev gikk tapt i 1998. Dette er en betydelig del av det totale tapet som i løpet av de siste to tiårene er beregnet til mellom 33 og 50 prosent.

Mange har fulgt TV-serien der Sir David Attenborough i sitt nittiende år besøker Det store barriererevet – 60 år etter sitt første møte med dette enorme økosystemet. I TV-serien har Attenborough pekt på alle problemene, men også på kunnskapen som kan gi grunn til håp: Koraller kan etablere seg lenger sør og nord etter hvert som temperaturen stiger, og noen korallarter har vekstformer som også trives på dypere vann. Dypere habitater kan kanskje fungere som tilfluktssted for slike arter, når vannet nær overflaten blir for varmt til at korallene overlever der.

Sunne korallrev har et mangfold av arter av beitende fisk. Fisk og andre dyr som beiter på alger hjelper til med å holde korallrev i en koralldominert tilstand, i motsetning til den algedominerte tilstanden som oppstår når mange koraller dør. Disse fiskene er derfor viktige for at skadete rev skal ha mulighet til å hente seg inn.

Sammen med kolleger fra Australia og Filippinene forsker jeg på en slik fisk: papegøyefisken. Vi ser på korallrev som er helt eller delvis ødelagt av tropiske stormer, og rev som det fiskes hardt på eller befinner seg innenfor marine bevaringsområder. Målet er å forstå hvordan papegøyefisk påvirker revenes utvikling etter store skader.

En av konklusjonene fra vårt arbeid er at det trengs mange beitende munner i arbeid for hindre overgangen til et algedominert system. Med andre ord: Fiskene må være der, og de bør være tallrike for at nye koraller skal slå seg ned som larver, vokse opp og til slutt danne nye rev.

Et av foredragene som gjorde inntrykk på mange under konferansen på Hawaii ble holdt av Dr. Neal Cantin ved Australias tropiske havforskningsinstitutt – AIMS. Neal og hans kolleger ved AIMS har hentet og analysert borekjerner fra store og gamle strukturer av massiv korall langs Det store barriererevet. Disse prøvene har gjort det mulig å undersøke hva slags stress korallene har vært utsatt for, helt tilbake til midten av 1500-tallet. Analysene har avslørt at korallene i prøvene bare ble utsatt for bleking én eneste gang før 1998 – det var i året 1982. 400 år uten tap av korallrev har blitt avløst av en ny virkelighet der skadene kommer hyppigere enn tiden det tar å lege dem.

Dette er grunnen til at verdens korallreveksperter nå roper et høylytt varsko: Vi befinner oss allerede i en virkelighet der vi ikke kan «klimasikre» korallrev gjennom forvalting og bevaring. Temperaturøkningen er det mest skadelige for korallrevene, og menneskehetens utslipp av karbondioksid er dermed den aller største trusselen for tropiske korallrev. Hurtigst mulige kutt i utslipp er avgjørende for fremtiden til disse økosystemene – slik vi kjenner dem i dag.

I løpet av konferansen på Hawaii fikk vi oppdaterte tilstandsrapporter fra de fleste havområder. Fra Seychellene ble det meldt om omfattende bleking på mer en 80 prosent av revene. Dette er rev som enten slapp unna i 1998, eller rev som er kommet til hektene i løpet av de 18 årene som er gått siden jeg arbeidet der. Synet som møtte meg da jeg ankom Seychellene gjentar seg.
Det er en usikker fremtid for verdens tropiske korallrev.

 

 

Kontaktpersoner

Even Moland
930 50 815