Hopp til hovedteksten
Sildefangst i trål
Utskriftsvennlig versjon

Hvor mye kan vi høste fra havet?

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 18. april: Forskningen som ligger til grunn for den endelige sildekvoten debatteres i næringen fordi den har stor økonomisk betydning for oss alle. Rådene om høstingen bygger på forskning, der det ikke noen gang kan bli klare og enkle svar. Det har ført til at fiskere og forskere jakter på silda sammen; et nyttig samarbeid.

Av administrerende direktør Sissel Rogne og forskningsdirektør Geir Huse

Antagelig har minst 10 milliarder individer av norsk vårgytende sild nå gjort seg ferdig med årets gyting. Nå gjenstår det å se hvordan avkommet klarer seg, for hvor mange som vokser opp varierer stort fra år til år i denne bestanden. Tilveksten, eller størrelsen på årsklassene, er avgjørende for hvor mye vi kan høste.     

Sildebestanden er under føre-var-nivå

Vellykket rekruttering til nvg-bestanden er etterlengtet i fiskerinæringen. Pilen har pekt nedover for sildebestanden siden 2009, og det har gjort et kraftig innhogg i sildekvotene. Fiskerne mener imidlertid det er mer fisk enn havforskernes beregninger tilsier. Debatten har pågått en stund, og i dag møtes forskere og fiskere på Gardermoen for en statusoppdatering i regi av Fiskebåt og Fiskarlaget.
 Hvorfor er det så sterke meningsutvekslinger? Selv om det relativt sett er snakk om mye sild, viser siste bestandsanslag at bestanden er under den vedtatte føre-var-grensen på 5 millioner tonn. Kvotene, som allerede er redusert i takt med at sildebestanden har minket, minker enda kraftigere når bestanden havner under føre-var nivået. Det er for å unngå at bestanden kommer under det kritiske nivået på 2,5 millioner tonn, som er i henhold til den internasjonalt vedtatte høstingsregelen.

Resultat fra gytetoktet

På møtet i dag presenterer vi tallene fra årets gytetokt, som ble gjennomført i februar i samarbeid med fiskerinæringen. Tallene indikerer totalt sett en nedgang i bestanden. Det som skaper ekstra usikkerhet i vurderingene av resultatene er at mesteparten av silda står konsentrert i et begrenset område.
Til bestandsundersøkelser benyttes forskjellige akustiske metoder (sonar og ekkolodd). Det er viktig at vi benytter best mulig teknologi, og ikke minst kontinuerlig har en kritisk vurdering av metodenes usikkerheter og begrensinger. Det er forskjell på å finne og fange fisk og å beregne nøyaktig hvor mye fisk som finnes i et stort havområde. Det første handler om å aktivt lete etter de høyeste konsentrasjonene av fisk, hvor fisket kan gjennomføres, mens sistnevnte kartlegger bestanden planlagt og systematisk i hele dens utbredelsesområde.

Overvåker for 200 millioner kroner

Havforskningsinstituttet bruker 17 millioner kroner på å overvåke nvg-sild hvert år. Det er bare torsk, makrell og hyse (i den rekkefølgen) vi bruker mer penger på; totalt har vi et overvåkningsbudsjett på over 200 millioner kroner. Vi har således et bra grunnlag for vår rådgivning på de kommersielt sett viktigste bestandene. Samtidig er det å beregne bestandene av sild, og all annen fisk for den del, arbeidskrevende å utføre med størst mulig sikkerhet. Vi jobber derfor med å forbedre rådgivningen, og har fått ekstrabevilgninger som skal hjelpe oss å redusere usikkerheten i bestandsrådgivningen på de kommersielt viktigste bestandene. Fremover skal vi videreutvikle observasjonsmetodene og modeller og starte nye måleserier. Høsten 2016 vil Havforskningsinstituttet starte opp merking av nvg-sild slik at vi kan følge vandring og overlevelse i bestanden. Tilsvarende merking er gjennomført på makrell siden 2011, og det er forventet at denne serien skal inkluderes i den internasjonale bestandsvurderingen fra og med 2017. Erfaringene fra makrellmerkingen er meget gode, og det nye merkeprogrammet på nvg-sild vil gi oss et nytt og helt uavhengig mål på bestandsstørrelsen.
Oppstarten av det nye merkeprogrammet er anbefalt av Faglig Utvalg for Ressursforskning (FUR) og muliggjort gjennom finansieringen fra fiskeriforskningsavgiften, der 1,35 % av førstehåndsverdien fra fiskeriene blir satt av til ressursforskning. Vår målsetning er å gi bestandsestimater med relativt stor sikkerhet som politikerne kan stole på når de skal forhandle om kvoter, uten å ødelegge for bærekraftig høsting.

Vi får mer som skal overvåkes

Havet endrer seg, og endringene ser ut til å skje raskt. Disse kvalitativt små endringene er bare mulig å registrere med lange tidsserie, der det blir mulig å registrere effektene og konsekvensene. Endringene påvirker fiskebestandene våre og dermed overvåkingen og høstingen. De viktigste årsakene til økte databehov er større isfrie arealer, økt utbredelse av viktige bestander (og nye arter i våre farvann) og mer oppdrett og annen næringsvirksomhet. De neste ti årene forventer vi at behovet vårt for data vil øke med 20 prosent for å få gode bestandsestimater. Effektiv innsamling og best mulige forskningsdata krever skip og forskjellige typer overvåkingsteknologi. Sist men ikke minst trenger vi fortsatt godt samarbeid med fiskere og fiskebåter som jo ”alltid” er på havet. Vi jobber derfor langsiktig og målbevisst for å sørge for en god tilgang på marin forskningsinfrastruktur og datainnsamling som innbefatter både bygging og bruk av nye, fremtidsrettede forskningsfartøy og etablering av langsiktige avtaler med fiskefartøy som også kan brukes til havforskning. 

Styrket ut av diskusjonen

Fiskerinæringen gir ringvirkninger for hele landet. Fartøyene er teknologisk avanserte, og utgjør store investeringer. Mannskap skal hyres og lønnes, og fiskemottak og annen industri skal bemannes slik at de kan ta i mot fisken som føres i land. Det forutsetter forutsigbarhet i fiskeriforvaltningen. Det er viktig å være lydhøre for de som er på havet og lever av å fiske, for de er avhengige av at det er forutsigbarhet i hva som kan høstes fra havet. Debatten med sildenæringen har vist at vi kan komme styrket ut av denne typen diskusjoner, og ved å lytte og lære av hverandre for å levere best mulig kunnskap og råd. Det er også grunnlaget for best mulig fiskeripolitikk.

 

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild

Kontaktpersoner

Geir Huse
412 83 841