Hopp til hovedteksten
Sild
Utskriftsvennlig versjon

Hvilken metode bruker du, Kolding?

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 11. mai: Førsteamanuensis Jeppe Kolding fra Institutt for biologi, UiB, la fram sitt eget estimat på bestandsstørrelsen av nvg-sild i FBFI 4.5.2016. Han mener ICES bommer med fire-fem-gangen, og derfor spør jeg Kolding: Hvilken metode har du brukt for å komme fram til ditt bestandsestimat?

Av Katja Enberg, leder for Norskehavsprogrammet, Havforskningsinstituttet og for ICES arbeidsgruppen WGWIDE

Kolding forklarer ikke i artikkelen hvilke data og hva slags metodikk han har brukt for å komme frem til bestandsestimatet på 22 millioner tonn for nvg-sild; et estimat som står i sterk kontrast til ICES sitt bestandsestimat. I 2015 ble gytebestanden estimert til å være 4 millioner tonn, og selv om endringene i årets benchmark-prosess sannsynligvis øker estimatet, er Kolding sitt estimat 4–5 ganger høyere. Jeg ber derfor Kolding om å forklare og begrunne sitt bestandsestimat. Har du anvendt sonardata? Har du tilgang på data Havforskningsinstituttet og ICES ikke har? Du påpeker at VPA-modellen ikke er til å stole på, men dette gjelder så vidt jeg forstår alle andre alternativer også. Vi er alltid mest usikre på nåtiden, mens vi har mer data og er dermed mindre usikre på fortiden. Hvilke alternative modeller er det du har brukt?

ICES – konservativ og tungrodd?

Kolding beskriver ICES som «for konservativ» og «tungrodd», men dette stemmer dårlig med mine erfaringer. I ICES er det arbeidsgruppen WGWIDE som leverer grunnlaget for ICES sin rådgivning på blant annet de store pelagiske bestandene nvg-sild, makrell og kolmule. Etter fire år som ordinært medlem av WGWIDE ble jeg valgt til leder, så det er kort vei fra engasjert forsker til reell innflytelse på ICES sitt arbeid. I løpet av mine tre år som arbeidsgruppeleder har vi fornyet bestandsestimeringsmetoden på makrell i 2014 ved å ta inn fire nye elementer: en ny statistisk bestandsberegningsmodell, merke-gjenfangst-data, swept-area tråltoktindeks, og rekrutteringsindeks. I år har vi akkurat gått gjennom bestandsestimeringsmetodikken for nvg-sild. Nå bruker vi en helt ny statistisk modell som tillater direkte bruk av usikkerheten i fangst- og toktdataene i bestandsberegningen, slik at sikre data får mer vekt, mens modellen stoler mindre på usikre data. Jeg synes at en institusjon som lar relativt unge forskere være ledere for noen av de viktigste arbeidsgruppene, og tillater slike endringer som har blitt gjort på makrell- og sildebestandsestimeringer de siste årene, ikke kan beskrive som «for konservativ» og «tungrodd». Samtidig er det viktig å påpeke at noe konservatisme er nødvendig for et rådgivningsorgan som ICES: metodene må dokumenteres og etterprøves, og godkjennes av det vitenskapelige kollegiet, helst ved konsensus, slik at man ikke opportunistisk kan hoppe fra en metode til en annen fra år til år. En passe grad av konservatisme i valg av metode sikrer at det er lite rom for politikk i ICES sine bestandsvurderinger – politikk kommer først på banen senere når det forhandles internasjonalt om hvorvidt en skal følge ICES råd eller ikke.

Lytt til fiskerne

Kolding gir Havforskningsinstituttet og ICES råd om å høre på fiskerne. Selv om den siste tids strid tyder på at vi kan bli bedre til det, er det allerede en rekke arenaer der fiskere og fiskeriorganisasjoner kan gi innspill til både bestandsestimering og -forvaltning. Bestandsvurderinger og benchmark-prosesser innen ICES følger faste prosedyrer der den som ønsker å komme med innspill eller presentere nye resultater må fremlegge arbeidsrapporter i god tid før arbeidsgruppen slik at alle kan sette seg inn i detaljene. På tross av dette kravet brukte nvg-benchmarket i år nesten halvparten av et ukelangt møte med internasjonale eksperter på å diskutere påstander framsatt av fiskernes representant, Jens Christian Holst, om sultdødelighet hos sild. Etter en grundig analyse ble det konkludert med at det var ingenting i dataene som antydet økt dødelighet forårsaket av sult i et omfang som ville påvirke bestandsestimatet. Vi brukte mye tid på dette selv om Holst aldri klarte å levere et arbeidsdokument som dokumenterer metodene han har brukt for å komme frem til sin hypotese, slik benchmark-prosessen krever. Vi tok påstandene fra fiskerhold alvorlig, og undersøkte dem grundig sammen med forskere fra flere land, inkludert forskere utenfor ICES og fra land som ikke har noen egeninteresse i sildebestanden. Dataene ga altså ingen støtte til Holst sin hypotese.

Med ny bestandsberegningsmetodikk for nvg-sild justeres også estimatet på gytebestandsstørrelsen i noen grad, og det er behov for en revurdering av høstingsregelen og forvaltningsplanen. Forrige gang ICES vurderte nvg-høstingsregelen (2013) var næringen lite engasjert i det vitenskapelige arbeidet som ble gjennomført, til tross for at de ble invitert til å delta. Vi er nå i ferd med å starte dette arbeidet på nytt basert på den nye bestandsestimeringsmodellen. Jeg ønsker at fiskerne engasjerer seg i dette arbeidet, slik at vi kan realisere potensialet for bedre bestandsestimering og ressursforvaltning ved at fiskere og forskere samarbeider mer enn i dag.   







 

Kontaktpersoner

Katja Enberg
410 06 368