Hopp til hovedteksten
Oppdrettsanlegg
Utskriftsvennlig versjon

Hva er «næringsvennlig» forskning?

Kronikk i Aftenposten 27. juni: Vi har en diskusjon om forskningens frihet og «næringsvennlig» forskning. Men hva er egentlig nyttig forskning for næringene? Er det forskning som gir resultater som næringen liker? Norsk fiskeoppdrett har hatt en eventyrlig vekst. På vel 35 år er produksjonen økt fra 8000 til ca. 1,3 million tonn, mye takket være god forskning og forskningsbasert forvaltning, mener vi. Sjømatsektoren er blitt vår nest største eksportnæring.

Med denne veksten i oppdrettsnæringen følger selvsagt miljøutfordringer. Videre vekst uten samtidig å eskalere de negative miljøeffektene, krever ny kunnskap og omfattende forskningsdrevet innovasjon. Det er mange interesser som skal ivaretas. Hvilke prioriteringer og hensyn skal veie tyngst? Store investeringer står på spill. Dette er både nærings- og forskningspolitikk. Vi har i vår hatt en debatt om «næringsvennlig» forskning. Fiskeriministeren presiserte at Havforskningsinstituttet er næringsvennlig når vi forsker på problemstillinger som er viktige både for næringen selv og myndighetene. Myndighetene har jo også et ansvar for kommende generasjoners rett både til næringsgrunnlag og til rene og rike hav- og kystområder.

Grove beskyldninger

Vi savner imidlertid en bredere debatt. Hvilken rolle bør næringen selv ha? Hvem finansierer forskning, og hvem styrer eller bør styre, forskningen i råd og utvalg? Noen forskningsmiljøer ansees å være mer, og noen mindre, «næringsvennlige» enn andre.

I denne sammenheng erfarer vi en for oss ny situasjon. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) prøver med stor ressursbruk og grove beskyldninger å svekke Havforskningsinstituttets omdømme. De ønsker imidlertid ikke å møte våre fagfolk for å diskutere forskningen de er misfornøyd med. I stedet kommuniserer de via advokat med endeløse brevvekslinger. Vi spør oss om NSL mener at «næringsvennlig forskning» betyr at man fremskaffer de forskningsresultatene næringen vil ha - det vil si de resultatene de liker?

Grønt eller rødt lys for oppdrett

Norske Sjømatbedrifters Landsforbunds angrep øker. Vi mener det er sammenheng mellom instituttets dokumentasjon av negative miljøeffekter i områder hvor deler av næringen ønsker mer vekst, og angrepene fra NSL. Stortinget har nemlig ønsket å innføre et «trafikklyssystem», der «røde» områder har store miljøutfordringer, hvor produksjonen må reduseres. I «grønne» områder kan produksjonen øke. Bedømmingskriteriet er hvor mye lakselus som finnes på vill laksefisk. Vi har drevet årelang forskning på denne problematikken i Hardangerfjorden, Guddalselva og Etne. Det er her vi utfordres av advokater.

Ta den politiske debatten!

Miljømålene for havbruksnæringen i Norge er politisk bestemt. Det er fullt tenkelig å styre havbruksnæringen etter andre miljømål. I klartekst: Ønsker man å tillate mer rømming og mer lakselus, bør man argumentere for det overfor politikere og andre samfunnsinteresser. Så får samfunnet ta den debatten, for dette er en verdidebatt som angår oss alle.

Vi har i 20 år - sammen med andre norske og internasjonale miljøer - studert lakselus og effektene på vill laksefisk. Vi publiserte nylig en stor rapport om kunnskapsgrunnlaget for kapasitetsjustering i oppdrett. Det var et samarbeid mellom 11 ulike institusjoner.

Grunnløse insinuasjoner

Kritisk debatt om forskningsmetodikk og tolkning av resultater hilser vi velkommen, det er slik vi blir bedre. Vi har allerede vist at NSL blander sammen ulike studier og tilbakevist insinuasjonene om uhederlighet. Vi har utlevert mer enn 850 dokumenter. Vår forskning om lakselus og vill laks og ørret er i stor grad publisert i internasjonale, vitenskapelige tidsskrifter med faglig evaluering. NSL har faktisk påstått at våre forsøk i Guddalselva og Matre er et vesentlig bidrag til rømming av laks i Hardangerfjorden. Statistikk for rømt fisk viser noe helt annet og dokumenterer miljøproblemer knyttet til næringen.

Forskning som problemløser

Havforskningsinstituttet har en spesiell samfunnsrolle. Havforskningsinstituttet vi balansere næringsinteressene med målet om rene og rike hav- og kystområder, også for kommende generasjoner. Å være «næringsvennlig» betyr for oss å skaffe kunnskap som kan løse næringens utfordringer. Vi nevner eksempelvis identifiseringen av bakterien Vibrio salmonicida som årsak til den såkalte Hitra-syken. Det la grunnlaget for vaksiner som nærmest eliminerte antibiotikabruken i oppdrettsnæringen. Lysstyring og andre metoder for å kontrollere kjønnsmodning hos laks, bruk og oppdrett av leppefisk til avlusing og mer miljøvennlige oppdrettskonsepter, «snorkelmerden» og kvantesprang i genetikkforskningen på laks og lakselus, er andre eksempler. Våre metoder for genetisk sporing kan brukes til å finne ut hvor laks har rømt fra, men også til å frikjenne de uskyldige.

Vurderer risikoen hvert år

Havforskningsinstituttet utarbeider årlig en risikovurdering for norsk fiskeoppdrett. Den gjør norske myndigheter i stand til å evaluere om havbruksnæringen når de vedtatte miljømålene. Det er derfor avgjørende for den allmenne tilliten at denne forskningen er uavhengig av næringsinteresser og av politikere.

Fagdiskusjoner med næringen er viktig for oss, for vi ønsker å fortsette å bidra til utviklingen av havbruksnæringen ved å løse miljøutfordringene. Det er et politisk ønske om at næringen skal mangedobles, og dette krever store investeringer. For å realisere dette må vi vite hva utfordringene er, og hvordan vi kan gjøre næringen bærekraftig og fremtidsrettet. Det kan synes som noen er mer fokusert på kortsiktige besparelser enn å skape en næring som kan bli en solid bærebjelke for fremtidige generasjoner.

Kontaktpersoner

Sissel Rogne
907 32 123