Hopp til hovedteksten
Lopheliarev med blomkålkorall
De norske dypvannskorallene er ikke bare fargestrålende vakre, de sørger også for mat, skjul og levested for et hundretalls andre arter.  
Foto: Mareano, Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Havforsuring er den største trusselen mot norske korallrev

Kronikk på forskning.no 13. oktober: Det store barriererevet i Australia er allerede sterkt preget av at havet blir varmere. For de norske korallrevene er det en annen fare som truer.

Det kommer alarmerende meldinger fra Australia om at det store barriererevet er i ferd med å dø. De australske forskerne mener at det først og fremst er høye vanntemperaturer som tar knekken på korallene, og det er den delen av revet som ligger nord for Lizard Island som er hardest rammet. Over 90 prosent av korallene i denne delen – som utgjør omtrent en tredjedel av hele revet – er trolig døde. For hele revet, som er 2600 kilometer langt, regner man med at cirka 20 prosent er dødt.

Det er algene som dør

Tropiske koraller lever i symbiose med alger som sitter i huden på dem. Algene nyttiggjør seg sollyset til fotosyntese og produserer livsviktige næringsstoffer som de utveksler med korallene. Det er algene som dør når vannet blir for varmt (rundt 30 grader celsius). Siden korallene er avhengig av algene, så dør også de etter en stund. Algene gir ofte farge til korallene, og når algene dør blir korallene hvite. Koralldøden går derfor under navnet “korallbleking”.

Hvorfor blir vannet for varmt?

El Niño er et naturlig værfenomen som fører til at havvannet i det indopasifiske havområdet blir spesielt varmt. El Niño opptrer med visse mellomrom, og korallene er tilpasset fenomenet. Klimaforskerne mener at de siste Niño-fenomenene er forsterket av de menneskeskapte klimaendringene, og at det har ført til ekstra varmt vann. Oppvarmingen ligger på rundt to grader;  ikke så mye, skulle man tro. Problemet er de tropiske korallenes sensitivitet overfor bare noen få graders stigning. Dette betyr at det kan gå mot verre tilstander i fremtiden siden den menneskeskapte temperaturøkningen ikke ser ut til å stoppe.

Hva med de norske dypvannskorallene?

Langs norskekysten finnes tusenvis av korallrev, spesielt mange på kontinentalsokkelen. Revene er bygget opp av kalkskjelettet til øyekorall som lever på flere hundre meters dyp i vann med stabil temperatur (mellom 6 og 9 grader celsius) og saltholdighet. Øyekorallen finnes ikke i havområder som er varmere enn 15 grader celsius, og eksperimenter viser høy dødelighet når vannet blir varmere enn 14 grader.
Vannet der våre koraller lever er blitt mellom en halv og en grad varmere, alt etter om man sammenligner med det relativt “varme” 1950-tallet eller det “kalde” 1970-tallet. Langtidsgjennomsnittet ved slutten av dette århundre vil maksimalt bli to grader høyere.  Selv om usikkerheten er stor, kommer de norske korallene derfor – også om 100 år – å være langt ifra sin maksimale toleransegrense for temperatur.

Havforsuringen kan endre “alt”

Det som på sikt kanskje blir den største faren for våre korallrev er havforsuringen. Akkurat som de menneskeskapte klimaendringene skyldes havforsuringen utslippene av CO2 til atmosfæren. Man regner med at rundt en tredjedel av CO2-utslippene er absorbert av havet. Det letter litt på trykket i atmosfæren, men endrer havkjemien. Havets innhold av CO2 stiger og pH, surhetsgraden, synker. I tillegg vil det bli mindre av kalsiumkarbonat. Det kan få konsekvenser, ikke minst for koraller som trenger kalsiumkarbonat for å bygge skjelettet.

Effekten på korallene

De norske korallrevene kan bli flere titalls meter høye og mange kilometer lange. Revene består hovedsakelig av et fundament av dødt korallskjelett og sediment med levende korallkolonier på toppen. Ved slutten av dette århundre kan havforsuringen ha kommet så langt at dødt korallskjelett kan gå i oppløsning. Dermed kan dagens korallrev begynne å forvitre. Samtidig vil nye korallrev sannsynligvis ikke kunne dannes.

Kan vi gjøre noe?

Korallarten vil nok overleve fordi de kan regulere pH i det området av kroppen hvor kalk dannes. Men dette skjelettet blir mer porøst og svakere, og det kreves mer energi eller mat for at skjelettet kan bygges opp. Det kan bety at korallene forsvinner fra områder hvor det er lite mat. I våre havområder, som i tropene, er det mange andre arter som lever på korallrevene. Det vil være synd om disse rike naturtypene skulle forsvinne.

Det enkleste er å stoppe eller redusere utslippene av CO2, men de fleste vet etter hvert hvor vanskelig det er.

Kontaktpersoner

Jan Helge Fosså
924 25 513
Tina Kutti
489 42 193