Hopp til hovedteksten
Oppdrettsanlegg
Utskriftsvennlig versjon

Frykt for forskning?

Kronikk i Dagens Næringsliv 16.03.16: Myndighetene ønsker miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. For å få til dette trengs kunnskap om miljøkonsekvensene av oppdrett. Sentrale representanter for oppdrettsnæringen ser ikke ut til å akseptere resultatene som dokumenterer næringens fotavtrykk på miljøet. Deres reaksjon på viktig forskning er å sverte forskningsinstitusjonene ved personangrep og udokumenterte beskyldninger. Dette ser vi alvorlig på. Vi ønsker samarbeid og saklig diskusjon mellom forskning og næring.

Oppdrettsnæringen har hatt en eventyrlig vekst og er et viktig satsingsområde for Norge. Videre vekst betinger miljømessig bærekraft. De største utfordringene nå er lakselus og rømt oppdrettslaks. Lakselus produseres i store mengder i oppdrettsanlegg og er av viktige nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner pekt på som en alvorlig trussel mot villaks, sjøørret og sjørøye. I stedet for å ta trusselen mot villfisken på alvor sås det tvil om forskningsresultatene som viser lakselusas negative konsekvenser.

Norsk Sjømatbedrifters Landsforbund (NSL), som støttes av Sjømat Norge (tidligere FHL), går nå på banen med advokater og alvorlige, udokumenterte beskyldninger mot  våre institusjoner og enkeltforskere. Når Havforskningsinstituttet inviterer til møte for informasjon og diskusjon, takkes det nei.

De siste årene har vært preget av en rekke grove beskyldninger fra oppdrettsnæringens interesseorganisasjoner. Nå arbeider Nærings- og fiskeridepartementet med produksjonsplaner for hvor i landet veksten i oppdrett kan skje, og konfliktnivået trappes opp.  Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter.

Havforskningsinstituttet og NINA driver forskning som er gjenstand for kritisk vurdering både når forskningsmidler tildeles etter prosjektsøknader, og når funnene publiseres. Forskningsresultatene er dermed åpne for innsyn, debatt og etterprøving. Dette er grunnleggende i forskning. Det påstås at det norske forskningsmiljøet på villaks er lite og snevert. Vi tør påstå at det er blant de største og beste i verden. Dette bekreftes også av internasjonale evalueringer. Omfattende villaksforskning drives ved en rekke institutter og universiteter i Norge. Dette betyr ikke at vi ikke kan bli bedre eller større, men det er en anerkjent målestokk på hvor gode forskerne våre er. Denne kompetansen står til rådighet for norsk oppdrettsnæring.

En framtidig vekst i oppdrettsnæringa er avhengig av at de negative miljøkonsekvensene reduseres. Vi undres over at seriøse oppdrettsselskaper aksepterer at deres organisasjoner benytter svertekampanjer framfor faglig samarbeide. Det kan for oss se ut som om det bare er forskning finansiert av næringen selv som er troverdig.

Norsk sjømatnæring har et stort framtidig potensiale, men det forutsetter at næringa finner løsninger på miljøutfordringene. Havbruksnæringen er en milliardindustri med store og mektige aktører. Næringen er av vital betydning for Norge. Ettersom oppdrett er biologisk produksjon i et komplekst økosystem der mange interesser krysses og store verdier står på spill, vil det stadig komme nye utfordringer. Havforskningsinstituttet og NINA ønsker å bidra til bærekraftig vekst gjennom samarbeid med myndigheter og næring. Da er det avgjørende at de ulike aktørene har respekt for hverandres roller og oppgaver. Personangrep og ubegrunnede beskyldninger har aldri vært en farbar vei.

Kontaktpersoner

Sissel Rogne
907 32 123