Hopp til hovedteksten
Jan Helge Fosså
Faksimile fra bt.no 20. mars 2016.
Foto: Faksimile fra bt.no
Utskriftsvennlig versjon

FR-topp og Nordic Mining-aksjonær diskrediterer Havforskningsinstituttets gruverådgivning

Kronikk i Bergens Tidende 20. mars: Havforskere er nærmest jaget vilt for gruveindustrien og deler av havbruksnæringen.

Av Jan Helge Fosså 

Dette er en kommentar til et innlegg av Svend Otto Remøe i Hamar Arbeiderblad 12.03.16. Remøe er aksjonær i gruveselskapet Nordic Mining (NOM). Gruveselskapet har fått tillatelse til gruvedrift i Engebøfjellet og til å bruke Førdefjorden som avfallsplass for fire millioner tonn gruveavfall per år i årtier fremover. Han er også offentlig ansatt spesialrådgiver i Norges Forskningsråd (NFR), sågar i staben til administrerende direktør og derved en av direktørens nærmeste medarbeidere.

Frem til den politiske avgjørelsen i Engebøsaken deltok Havforskningsinstituttet aktivt i den offentlige debatten gjennom avisinnlegg og deltakelse på møter arrangert blant annet av kommuner, gruveinteresser og miljøorganisasjoner. Det er en viktig oppgave for instituttet å bidra til den almenne opplysning om aktuelle saker som omhandler marine ressurser og miljø. Etter at den politiske avgjørelsen ble tatt har vi stort sett avstått fra ytterligere kommentarer. Vi må respektere politikernes syn. Slik er systemet.

I denne saken har Havforskningsinstituttet gitt uttalelser til konsekvensutredningen og en tilleggsutredning som ble bestilt av tidligere miljøvernminister Solhjell. En rekke forskere med undertegnede som saksbehandler konkluderte med at planene representerte en ikke-bærekraftig bruk av fjordøkosystemet, og at instituttet ikke kunne anbefale prosjektet.

Dette medførte at en aksjonær forlangte habilitetsvurdering av undertegnede, der jeg forsøvrig ble funnet habil, siden instituttets uttalelser og medvirkning i samfunnsdebatten hadde "ført til mye negativ omtale". Jeg er en offentlig tjenestemann, og har i utgangspunktet ikke problem med at folk vil kikke oss i kortene. Jeg er tilhenger av en så åpen saksbehandling som mulig. Men, når det er sagt, var det nærliggende å anse dette ganske uvanlige kravet om habilitetsvurdering som et forsøk på å diskreditere meg som forsker og derigjennom ugyldiggjøre instituttets uttalelse. I tillegg sendte Norsk Bergindustri et brev til en rekke departementer og direktorater, med statsministerens kontor på toppen, hvor hovedbudskapet var at Havforskningsinstituttet er "politisk".

Samtidig med alt dette startet en rekke NOM-aksjonærer en hetskampanje mot meg (og andre), hovedsakelig på hegnar.no. Kampanjen pågår fortsatt, nå utvidet til en rekke kommentarfelt. Debatten inneholder sjikanøse uttalelser om at jeg er en aksjonist, og deltakere fremfører en rekke konspirasjonsteorier uten rot i virkeligheten. Nivået på debatten i disse trådene er så lavt at det aldri har vært aktuelt fra min side å delta.

I lang tid holdt de mest aktive aktørene seg i kommentarfeltene, men nå ser det ut til at de har krøpet ut i åpent lende. Et eksempel er nevnte Svend Otto Remøe, et annet er direktøren for NOM, Ivar Fossum.

Først Remøe. Han uttaler til Hamar Arbeiderblad at Natur og Ungdom er ført bak lyset av Havforskningsinstituttet: "Sannheten er at Havforskningsinstituttet ved en bestemt forsker, som selv hadde vært aksjonist en periode, leverte feil informasjon og hevdet at fiskearter som blålange og kysttorsk var truet av deponiet", og videre noe om gytedypet til blålange: "Dette var en skandaløs feilinformasjon, og var blant de forhold som gjorde at Miljødirektoratet endret standpunkt". Havforskningsinstituttet har tidligere svart på de faglige aspektene som Remøe viser til, så det lar jeg ligge nå.

Remøe er spesialrådgiver i NFR, direkte underlagt administrerende direktør Arvid Hallén. Han sitter altså helt på toppen i forskningsrådet. Selv om han i denne sammenheng ikke uttaler seg på vegne av arbeidsgiver, må det allikevel anses ganske oppsiktsvekkende at han på denne måten tillater seg å uttrykke mistro til Havforskningsinstituttet som offentlig rådgiver. Og det er tilsvarende overraskende at han bruker uttrykk som  "skandaløs feilinformasjon" og omtaler meg som aksjonist. Dette kan ikke være annet enn forsøk på å diskreditere både instituttet og meg. I kommentarfeltene tillater man seg  å kalle meg "habilitetsvurdert aksjonist" uten å nevne resultatet av vurderinger i Justisdepartementet. Remøe nevner heller ikke dette aspektet.

Remøe har i følge Forskningsrådets nettsideprofil sitt spesiale innenfor social sciences og jobber med internasjonal forskning. Om han i det hele tatt har kompetanse innen marinbiologi, fiskeribiologi eller andre marine disipliner vites ikke, men rollen hans i Forskningsrådet tilsier ikke at han har kompetanse til å vurdere kvaliteten til de råd som kommer fra Havforskningsinstituttet. At en person i en slik rolle framstår som nevnt ovenfor er ikke bare skuffende, men også nedslående for de mange som ønsker en saklig debatt om viktige samfunnsspørsmål.
 
I tidligere presseoppslag har det vært stilt spørsmål ved Forskningsrådets engasjement blant annet i regi av gruveindustrien. Min kollega ved Havforskningsinstituttet Sonnich Meier trakk seg fra en ekstern rådgiverrolle i et av de brukerstyrte prosjektene: NYKOS. Prosjektet skal forske på miljøeffekter av gruvedumping i fjord. Gruveindustrien fikk ekskludert noen av de opprinnelige partnerne i dette prosjektet og presset inn NIVA. En av partnerne på gruvesiden er Nordic Mining. Meier mente denne manøvren var uetisk. Det samme gjorde en rekke andre personer blant annet rektor ved Universitetet i Bergen. Direktøren i NFR, Arvid Hallén, forsvarte det som var skjedd, og hevdet at det var vanlig å skifte ut partnere. Problemet med dette er at Forskningsrådets øverste leder ikke forstår at dette (kan) oppfattes som meget problematisk. Ikke minst at de opprinnelige partnerne som ikke ble med videre hadde bidratt til søknaden og derved hadde såkalte intellectual properties i prosjektet. Svært mange mener at det å overlate miljøforskning til prosjekter hvor gruveindustrien er partnere er en dårlig løsning. Prosjekter som undersøker miljøeffektene av forskjellige sektorers virksomhet bør foregå gjennom uavhengige forskerstyrte prosjekter.

Vi kan altså nærmest konstatere at Arvid Hallén uten motforestillinger forsvarer gruveindustriens plass ved forskningsbordet og industriens maktutøvelse overfor andre partnere. Samtidig er en av hans nærmeste medarbeidere aksjonær i gruveselskapet Nordic Mining og diskrediterer havforskere og Havforskningsinstituttet i avisinnlegg.

Agnar Kvellestad er ekspert på fiskesykdommer ved NMBU-Veterinærhøgskolen. Han har avslørt alvorlige feil i rapporter utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), noe som medfører undervurdering av skadeomfanget fra utslippet. Han påviste også at Det Norske Veritas i rapporten om tilleggsundersøkelsene inkluderte direkte avskrift av en tidligere NIVA-rapport uten å oppgi kilde. Rapporten er den samme hvor NIVA sin manglende kunnskap blir påpekt av Kvellestad.

Henvisningen til disse åpenbare manglene og feilene i tilleggsrapporten gjør at Kvellestad tydeligvis blir oppfattet som en trussel. I et brev til Klima- og miljødepartementet forsøker derfor NOM ved direktør Fossum å diskreditere Kvellestad som fagmann ved å vise til at han har en eiendom vest for Engebøfjellet og derfor burde være inhabil. I følge Kvellestad ligger eiendommen 7 km fra Engebøfjellet bak noen fjell og utenfor støysonen. Kvellestad bemerker selv syrlig at med øket aktivitet i området så kommer sikkert eiendommen til å øke i verdi. Det er vel kanskje ikke det Fossum tenkte. Men, igjen brukes samme metode som overfor meg – når det strammer seg til, forsøker man å ta mannen og ikke ballen.

Det er ikke bare gruveindustrien som bruker slike metoder. Havforskere er nærmest jaget vilt for deler av havbruksnæringen, og spesielt når det gjelder problemet med lakselus. Hvis forskerne publiserer resultater og gir myndighetene råd som oppdretterne ikke liker så kan hetskampanjer med svartelisting og sjikane begynne. Det er mange eksempler på dette. Les gjerne den nylig utgitte boken av journalist Kjersti Sandvik "Under overflaten. En skitten historie om det norske lakseeventyret". Hun gir flere eksempler på hvordan deler av oppdrettsnæringen iherdig motarbeider forskning som gir resultater de ikke liker.

Hovedinntrykket er at begge de nevnte næringene stort sett får det som de vil på politisk nivå. Gruveindustrien får sine prosjekter og fjorddeponier godkjent, og oppdrettsnæringen er, som Kjersti Sandvik skriver, "en næring som har vokst seg stor og sterk uten plagsom innblanding fra myndighetene". Allikevel ser deler av disse næringene seg tjent med å angripe og sverte enkeltforskere og endog hele forskningsmiljøer.

Det er ikke noe nytt at forskere blir forsøkt diskreditert hvis de oppfattes som brysomme når det er store interesser og mye penger involvert. At nå også ansatte høyt i hierarkiet i Forskningsrådet synes å støtte heller enn bekjempe en slik utvikling og praksis er ekstra forstemmende.

Jeg kan ikke vise til statistikk, men det virker som om problemet er økende. Det er et demokratisk problem og en trussel mot den uavhengige forskningen. Nå er det på tide at politikerne sikrer vilkårene for fortsatt kunnskapsbasert forvaltning av natur og naturressurser.


 

Kronikken på bt.no:

Kontaktpersoner

Jan Helge Fosså
924 25 513