Hopp til hovedteksten
Fiskeri
Nordmenn har levd av havet i tusen år. Fremtidens globale matbehov må dekkes med det vi høster fra havet, skriver kronikkforfatterne.
Foto: Jan Helge Fosså
Utskriftsvennlig versjon

Våre 1000 havforskere må ro i samme retning

Kronikk i Bergens Tidende 29. april: Over halvparten av Norges forskning på hav, fisk og kyst skjer på Vestlandet. Skal vi skaffe verden mer mat, medisiner og fornybar energi, må vi organisere oss bedre.

Av Dag Rune Olsen rektor, Universitetet i Bergen og Tore Nepstad, administrerende direktør, Havforskningsinstituttet

Nordmenn har levd av havet i tusen år. Hver dag blir det servert mer enn 35 millioner måltider med sjømat fra Norge rundt om i verden. Eksportverdien av dette var på nær 70 milliarder kroner i 2014.

Viktig marin by i verden

På verdensbasis er havet likevel dårlig utnyttet som matlager. 70 prosent av jordens overflate er dekket av hav, men bare to prosent av maten vår kommer herfra. Verdens befolkning kommer til å passere ti milliarder de neste 30 årene, og i tillegg skal mange løftes ut av fattigdom. Når alle disse etterspør mat, er det eneste alternativet å dyrke havet, ifølge FNs matvareorganisasjon. Norge rår over et havområde på 240.000 kvadratkilometer og kan bli en viktig bidragsyter for å dekke verdens matbehov.

Havforskningsinstituttets rolle er å overvåke havet og kysten og forske frem kunnskap som hjelper myndigheter og næringsliv til å forvalte ressursene. Her arbeider forskere blant annet med å utvikle nye nøter og tråler som ikke skader havbunnen. De utvikler en fotoboks som tar bilder av fisk når den blir fanget i trål. Bildene skal gjøre det enklere å beregne hvor mye og hvilken fisk som finnes i et havområde.
Universitetet i Bergen har satset spesielt på marin forskning og utdanning i over 20 år. Her finnes blant annet Senter for geobiologi, som Forskningsrådet har utpekt til nasjonalt senter for fremragende forskning, og det internasjonale Sars-senteret for marinbiologi.
Andre sterke marine forskningsmiljøer i byen er Veterinærinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og matforskningsinstituttet Nofima. Det er unikt for en by på vår størrelse å ha samlet så høy og bred kompetanse i marin forskning. Målt i antall vitenskapelige publikasjoner er Bergen faktisk verdens 13. største marine by, i selskap med byer som New York, Tokyo og London.

Trenger bedre koordinering

I fjor høst leverte et internasjonalt ekspertpanel en evaluering av UiBs marine forskning. De konkluderte med at flere av miljøene er i verdensklasse. Skjæret i sjøen er organiseringen, som de mener er et svakt punkt både internt ved universitetet og overfor eksterne miljøer. Panelet påpekte at med såpass mange, og til dels små, marine forskningsmiljøer som vi har her i vest, kan det gå uforholdsmessig mye tid og krefter til å koordinere aktivitetene. Videre trakk de frem at mye av forskningen er organisert i sentre som bare er sikret finansiering for en begrenset periode. Når finansieringsperioden for slike sentre avsluttes, risikerer vi å miste ekspertise og splitte opp produktive forskningsmiljøer.
Samtidig har debatten gått i mange år, blant annet i Bergens Tidende, om det marine miljøet i byen har vært for dårlig til å samle kreftene og dra i samme retning. Denne kritikken må vi lære av hvis Bergen skal fortsette å hevde seg i forskningsfronten. Vi må knytte tettere kontakt med næringslivet og forvaltningen, og legge til rette for at flere av master- og doktorgradskandidatene våre får brukt kunnskapene sine der.

Må finansiere forskningen

Ifølge Strategisk næringsplan for bergensregionen driver rundt 900 bedrifter med fiskeri, oppdrett og marine produkter i regionen vår. Som forsknings- og utdanningsmiljøer må vi bli mer synlige og vise hva vi kan bidra med. Vi må også jobbe mer målrettet med å ta ideer fra forskningslaboratoriet til konkrete innovasjoner.
Til høsten legger Nærings- og fiskeridepartementet frem en masterplan for marin forskning. Målet er bedre prioritering av de 3,2 milliardene Norge årlig bruker på dette fagfeltet. Vi forventer at regjeringen legger opp til en tung satsing hvor Bergens nesten 1000 marine forskere kan hevde seg i konkurransen om forskningsmidler til nye, viktige prosjekter.
Norske forskere konkurrerer også om internasjonale midler. EU innledet i fjor sitt største forsknings- og innovasjonsprogram noensinne, Horizon 2020, hvor marin forskning for å dekke verdens behov for mat og energi er et sentralt fagområde. Bergen har allerede sikret seg forskningsmidler gjennom dette programmet, blant annet til flere medisinske prosjekter.

Satser på kunnskapsklynger

Marin forskning i verdensklasse krever kostbare fartøyer, stasjoner, laboratorier og instrumenter. Som ledere har vi ansvar for å legge til rette slik at våre marine forskere lykkes, blant annet ved å sikre et tett samarbeid mellom forskningsinstitusjonene, og mellom forskerne og næringslivet. Marin forskning i verdensklasse krever kostbare fartøyer, stasjoner, laboratorier og instrumenter. Minst like viktig er det å få dyktige forskere fra hele verden og topp motiverte studenter til å velge Bergen. Vi tror på kunnskapsklynger hvor forskere, studenter og bedrifter samles for å skape fremragende utdanning, forskning og innovasjon.

Universitetet, Havforskningsinstituttet og flere andre partnere samarbeider allerede om forskningssentre som Sea Lice Research Centre og Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk. Nå er vi klare for å ta dette samarbeidet et steg videre, ved å etablere det største marine forskningssamarbeidet i Norge så langt. Sammen skal vi gi samfunnet mest mulig igjen for pengene. Et samlet forskningsmiljø i Bergen kan gi viktige svar på hvordan verden - og Vestlandet - kan leve av havet på nye måter.
 

Les om Christiekonferansen:

Kontaktpersoner

Tore Nepstad
993 28 602