Hopp til hovedteksten
Snoekrabbe_i_kar.jpg
Snøkrabbe fra Barentshavet på veg til markedet.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Snøkrabben spiser den maten fisken ikke finner

Kronikk på forskning.no, 20.05.15.: Snøkrabben er nykommer i Barentshavet. Foreløpig vet vi ikke hvordan den vil påvirke økosystemet. Er den skurk eller nyttig mellommann? spør tre havforskere i denne kronikken.

Snøkrabben ble første gang registrert i Barentshavet i 1996, på Gåsbanken. Vi er fremdeles usikre på hvordan snøkrabben har kommet til Barentshavet. Kanskje får vi aldri svar på om den har kommet med ballastvann, tatt seg fram på havbunnen nord for Russland – fra Beringstredet og til Barentshavet – eller om den kanskje har vært her lenge, i små mengder gjemt under isen?

De siste årene har snøkrabben spredt seg med stor hastighet vestover fra russisk sokkel og inn på norsk område. Mye tyder på at den i fremtiden vil utgjøre en vesentlig del av bunnfaunaen rundt Svalbard og i det nordlige og nordøstlige Barentshavet. Hva vil i så fall skje med våre verdifulle fiskebestander som nordøstarktisk torsk (skrei) og hyse? Spiser krabben av fiskebestandenes matfat?

Svaret er et delvis ja, men utrolig nok tyder mye på at snøkrabben finner skjulte matskatter på de enorme mudderflatene i Barentshavet, til beste for både seg selv og fiskebestandene. Dermed ser det ut til at den er en nyttig mellommann som overfører næring og energi fra havbunnen til arter som holder til lenger opp i både havet og næringsnettet.

Talbor_leverer.jpg

”Talbor” fra Austevoll leverer snøkrabbe i Kjøllefjord sist sommer. Mer enn 20 båter fra EU, Russland og Norge deltok i snøkrabbefisket i 2014, og det forventes fangster på cirka 10.000 tonn i 2015.

Foto: Gunnar Sætra

Stort fangstpotensial

Fisket på denne verdifulle arten har allerede tatt seg opp. Mer enn 20 båter fra EU, Russland og Norge fisket etter den i 2014, og det forventes fangster på cirka 10 000 tonn i 2015. USA og Asia er de viktigste markedene, og de er klare til å betale godt for riktig kvalitet. Noe av populariteten til snøkrabben, spesielt i USA, kan knyttes til TV-programmet ”Deadliest catch”.

Havforskningsinstituttet har foretatt beregninger som viser at det årlig kan fanges mellom 50 000 og 150 000 tonn i Barentshavet fra en fullt utviklet snøkrabbebestand. Med en kilopris på 25 til 40 kroner snakker vi om en førstehåndsverdi på mellom halvannen og seks milliarder kroner – det er i samme størrelsesorden som førstehåndsverdien av de norske torskefangstene i nord.

Det vil selvsagt ta noe tid før bestanden og fisket kommer opp på dette nivået, men dersom det fiskes optimalt av denne ressursen, vil fangstene allerede innenfor de neste ti årene kunne nå opp på 25 000 til 75 000 tonn (Fig. 1).

FIG_1_Fangstpotensial.jpg

Modellberegnet fangstpotensial for snøkrabbe i hele Barentshavet (grønn markerer middelverdi og det grå arealet usikkerhet i beregningene).

Copyright Havforskningsinstituttet

En økologisk trussel…

Et av de store spørsmålene er imidlertid om snøkrabbens ankomst bare er gode nyheter, eller følger det også med en regning som må betales? Når en fremmed art invaderer et økosystem kan det ofte ha store konsekvenser. Har arten ingen naturlige fiender, kan den spre seg eksplosivt og ødelegge for dem som er der fra før. Vil det samme skje med økosystemet i Barentshavet?

…eller matauk for alle?

Det er vanskelig å forutse hva snøkrabben vil bety for resten av økosystemet. Undersøkelser så langt tyder ikke på at den vil ha noen ødeleggende effekt, tvert om. Modellsimuleringer som Havforskningsinstituttet har gjort, tyder på at snøkrabben kan ha en positiv effekt på flere kommersielle fiskeslag, for eksempel torsk og hyse. Snøkrabbe, spesielt yngre dyr, er mat for disse fiskene, og økt mattilgang betyr økt vekst.

Økosystemmodellen Atlantis beregner utviklingen av de fleste dyregruppene i Barentshavet, fra hval, sjøfugl og fisk til plankton, og til og med bakterier – med og uten snøkrabbe. Resultatene viser at 70 prosent av disse reagerer positivt på krabbens tilstedeværelse. Det er naturlig å spørre seg om dette i virkeligheten er mulig, og i så fall over hvor lang tid.

Krabbenes usynlige matkammer

En av de største svakhetene ved modellberegningene er mangelen på kunnskap om hva krabbene egentlig spiser. God og sikker forvaltning av snøkrabben som fangstressurs krever slik kunnskap. Konkurrerer krabbe og fisk om samme matressurs? Snøkrabbe, i motsetning til fisk, er i stand til å grave flere centimeter ned i mudderet etter mat. Der er det store mengder byttedyr som mark og muslinger, dyr som ikke er tilgjengelige for fisk.

Nyere forskning ved Havforskningsinstituttet (Mareano) har vist at disse byttedyrene er høyproduktive i den næringsrike mudderbunnen i Barentshavet. Dette matfatet er forholdsvis lite utnyttet av andre rovdyr som lever på toppen av eller over mudderflatene, men snøkrabben har lange og kraftige klør som er effektive grave- og fangstredskaper.

Atlantis-modellen beregner at mengden bunndyr som snøkrabben synes å beite på, vil få en nedgang på 10 til 30 prosent sammenlignet med et økosystem uten snøkrabbe. Det er foreløpig usikkert om en slik reduksjon av biomasse vil stabilisere seg, og det er usikkert om det kan være negative sideeffekter av dette for andre dyregrupper. De første analysene tyder imidlertid ikke på det.

Snoekrabbe_tatt_ved_Svalbard.jpg

I 1996 ble den første snøkrabben observert i Barentshavet – på Gåsbanken.

Foto: Jan H. Sundet

Resirkulering av energi til fiskebestandene?

Store deler av nedgravd bunnfauna blir etter hvert dødt organisk stoff. Sammen med næringsstoffene som finnes i bunnmudderet, vil det over tid forsvinne nedover i bunnen og inngå i geologiske prosesser (for eksempel bli til olje). Havforskningsinstituttets datamodelleringer tyder altså på at snøkrabben bidrar til å utnytte deler av slik tapt biologisk energi. Produksjonen i økosystemet øker ved å resirkulere biomasse som krabbekjøtt og gjøre den lett tilgjengelig for fisk.

Russiske studier av mageinnhold hos fisk har vist at torsk og hyse har snøkrabbe på menyen når den er tilgjengelig.

Snøkrabben er å betrakte som en ny art i Barentshavet, og den vil bety endring i økosystemet. Hos enkelte kan ryggmargsrefleksen si at disse endringene er til det verre, men det trenger ikke nødvendigvis bli slik. Det gjenstår imidlertid mye forskning før håndfaste konklusjoner kan trekkes. Havforskningsinstituttets økosystemeksperter innen skall- og bunndyr kommer derfor til å intensivere innsatsen i den nærmeste fremtid for å få flere brikker på plass i puslespillet om snøkrabben.

Her kan du få vite mer om snøkrabbe.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Carsten Hvingel
959 80 565
Cecilie Hansen
984 31 016
Børge Holte
916 30 856