Kronikk i FiskeribladetFiskaren 11.12.15: De globale miljøtoppmøtene som holdes hvert tiår har alltid hav som et sentralt tema. Rio-møtet i 1992, f.eks., satte for alvor overfiske på dagsordenen og ga støtet til FN-avtalen om fiske (1995). Toppmøtet i Johannesburg i 2002 foreslo blant annet at en regelmessig gjennomgang av miljøtilstanden i verdenshavene i FN-regi.

I engasjerte innlegg på nettstaden iLaks harselerer J.A. Gjøvik med inkompetente forskarar og vårt arbeid med marin overleving hos sjøaure. Arbeidet vårt som er publisert i fagtidsskriftet Marine Biology Research viser at marin overleving hos sjøaure i midtre del av Hardangerfjorden er unaturleg låg, at aure medisinert mot lus har dobbelt så høg overleving som kontrollgruppa og at ein stor del av auren som overlever sjøopphald har skadar forårsaka av lakselus. Gjøvik har imidlertid misforstått det aller meste av arbeidet og rekneøvingane hans blir difor meiningslause.

Kronikk, forskning.no 11.11.15: Grønlandsselen og vågehvalen i Barentshavet har blitt tynnere, samtidig som torskebestanden har vokst til rekordnivå. Blir sel og hval utkonkurrert av torsken i kampen om mat? Og hva skjer når det samlede mattilbudet blir ytterligere redusert?

Kronikk på forskning.no, 10.10.15: Tråling skader livet på havbunnen. Det kan unngås om forskere og fiskere samarbeider og utveksler kunnskap om fiskeområder og ny teknologi.

Kronikk på nrk.ytring 24. september: Altfor lenge har bondelaget fått bestemme hva som er mat og hvor gode – eller rettere sagt dårlige – vi er på selvforsyning her til lands. De overser at norske fiskere og oppdrettere hver dag bringer på land nok fisk og sjømat til å dekke proteinbehovet til 40 millioner mennesker. 

Kronikk, forskning.no, 24.09.15: Steinkobben har blitt beskyldt for å spise opp fangstklar torsk og laks. Men en ny studie viser at selen foretrekker småfisk og at den spiser mindre enn tidligere antatt.

Kronikk i Bergens Tidende 19. september: Med enkel teknologi og minimal bruk av areal kan vi kopiere naturen og produsere store mengder mat i fjordene våre. Først må vi imidlertid innse at maten vi dyrker til sjøs kan være veldig mye mer enn laks og ørret.     

Kronikk i Nordlys 17.07.15: Torsdag 16. juli undertegnet representanter for de fem kyststatene i Polhavet en erklæring om bekjempelse av uregulert fiske i internasjonale havområder i Polhavet. Erklæringen er et viktig steg fremover i utviklingen av forvaltningsordninger i Arktis og er også et bidrag til det globale arbeidet for å begrense uregulert fiske.

Kronikk i BT 16.06.15: Bergens Tidende har trykket en serie artikler som drøfter utviklingen av Bergen under vignetten «Tilfeldighetenes by». Vi foreslår å løfte blikket, lære av historien og se de kolossale mulighetene som ligger foran oss. Bli med oss inn i Mulighetslandet.

Kronikk på forskning.no, 20.05.15.: Snøkrabben er nykommer i Barentshavet. Foreløpig vet vi ikke hvordan den vil påvirke økosystemet. Er den skurk eller nyttig mellommann? spør tre havforskere i denne kronikken.

Kronikk i Aftenposten Viten, 19.05.15.: En ny studie viser at fiskesamfunn i Barentshavet flytter seg opp til fire ganger så raskt som FNs klimapanel anslår.

Kronikk i Bergens Tidende 29. april: Over halvparten av Norges forskning på hav, fisk og kyst skjer på Vestlandet. Skal vi skaffe verden mer mat, medisiner og fornybar energi, må vi organisere oss bedre.

Kronikk i Sunnmørsposten, 28.02.15.: I disse dager stenges Borgundfjorden for 2015-sesongen. Samtidig fortsetter prøvetakinga som viser hvor mye kysttorsk og skrei som finnes i dette fjordsystemet.

Kronikk i FiskeribladetFiskaren 16.01.15: Et årsskifte er en anledning til overblikk - også når det gjelder globale havforvaltning. Hva har vært de sentrale spørsmålene i 2014, og hva vil 2015 bringe?

Kommentar til FiskeribladetFiskaren sin leiarartikkel 8. april: FiskeribladetFiskaren har i lang tid skrive mykje om norsk vårgytande sild. Gjennomgangsmelodien har vore at det er sterk usemje mellom forskarar og fiskarar om kor mykje sild det er i havet.

Overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks ble etablert i 2014 som en utvidelse og oppgradering av tidligere overvåking og omfatter data fra 140 elver. Programmet blir utformet og gjennomført av en prosjektgruppe bestående av Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning, Uni Research Miljø, Rådgivende biologer AS og Veterinærinstituttet.