Hopp til hovedteksten
Bergen
Utskriftsvennlig versjon

Mulighetslandet

Kronikk i BT 16.06.15: Bergens Tidende har trykket en serie artikler som drøfter utviklingen av Bergen under vignetten «Tilfeldighetenes by». Vi foreslår å løfte blikket, lære av historien og se de kolossale mulighetene som ligger foran oss. Bli med oss inn i Mulighetslandet.

Av: Jarl Giske, prodekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiB
Jens Christian Holm, direktør ved Kyst- og havbruksavdelingen, Fiskeridirektoratet
Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet

Så langt tilbake som noen vet, har vestlendingen levd av havet. For Bergen, byen ved havet, har alltid utvikling og vekst vært basert på kunnskap og ressurser som hentes i horisonten. I vår tid er det havet som gir hele landet muligheten til å leve det gode liv, direkte eller indirekte. Nå har vi muligheten til å sikre at dette også skal gjelde generasjonene etter oss.

Pionertid da og pionertid framover

Bergen og kystlandet er knyttet sammen historisk gjennom fiske, skipsfart, handel og vitenskap. Pionerer som G. O. Sars, Fridtjof Nansen og Johan Hjort så muligheter i randsonen mellom nasjonens naturressurser og internasjonale strømninger. Fiskeridirektoratet ble stiftet i år 1900 og har seinere gitt opphav til Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning, som begge har hovedsete i Bergen. Universitetet i Bergen har også en lang og solid tradisjon innen marin forskning og utdanning helt tilbake til dannelsen av Bergens museum i 1825, og det er også en rekke andre marinrelaterte forskningsmiljø i regionen. Samlet har Norge meget sterk marin forskning sett i et internasjonalt perspektiv. I vår levetid har oljeutvinning og fiskeoppdrett blitt viktige inntektskilder, og vi kan bare ane konturene av hvordan havbruk og annen moderne bioindustri kan utvikle seg. Norge er kjent for å ha fått til god forvaltning av de store oseaniske fiskebestandene basert på solid forskning. Selv om vi i dag opplever vesentlige utfordringer knyttet til miljømessig bærekraft og fiskehelse i norsk havbruk, er Norge et internasjonalt forbilde når det gjelder å utvikle kunnskap og robust bærekraftig forvaltning. 

Havet er spiskammers, transportåre og energikilde. Havet er blå åker, genbank og medisinskap, det gir rekreasjon og har vært avfallsdeponi. Havet kan vanskjøttes eller forvaltes klokt. Vi trenger mye kunnskap og kompetanse hos dem som i framtiden skal skape muligheter ved å ta de rette valgene. Vi er overbevist om at den kunnskapen som trengs må hentes inn ved å sette sammen teoretisk og praktisk kompetanse, også fra fag og disipliner som ikke samarbeider godt i dag. Vi må rigge arenaer for kreativitet som skaper entusiasme og løsninger som etablerte institusjoner ikke evner å se. Det klarte pionergenerasjonen for over hundre år siden, og nå har vi muligheten igjen.

Mulighetslandet er innenfor synsvidde

Bergensregionen har en unik internasjonal posisjon med sterkt næringsliv knyttet til sjømat, et av de største marine forskningsmiljøene i Europa, store deler av den nasjonale fiskeri- og havbruksforvaltningen, og omfattende utdanning innen marinrelaterte fag – og utgjør slik en av de sterkeste og mest komplette marine klyngene globalt. I tillegg har vi sterke klynger innen maritim sektor, offshore/subsea og energi, som er nødvendige for å skape framtidige løsninger for bærekraftig bruk av kysten og havet.
Bergen har også et meget sterkt klimaforskningsmiljø. Dette gir viktig kunnskap for å forstå og forutse endringer i havmiljøet og de marine økosystemene som er grunnlaget for fiske og havbruk. Sett i lys av de pågående og kommende klimaendringene er det særdeles viktig å forstå havøkosystemenes globale rolle i opptak og omsetning av karbondioksid, betydningen av havforsuring, og forventede endringer i Arktis og våre nærområder.

Mulighetslandet innebærer å styrke samspillet mellom de ulike aktørene som skal finne de gode framtidsløsningene. Studentene i vår region har en unik mulighet til å få førstehånds innsikt i alle disse perspektivene ved å erfare og ta del i internasjonalt ledende næringsliv, forskning og forvaltning allerede tidlig i studiene. På denne måten kan de skaffe seg forståelse, erfaring og nettverk langt ut over det rent akademiske i studietiden. For å motivere de beste til å satse som innovasjonsaktører må mulighetslandet synliggjøres på alle utdanningstrinn. Interessen kan starte med besøk på Akvariet, «dyremuseet» og Vitensenteret, og fortsette gjennom å bli kjent med de ulike sidene med forskning, forvaltning og næringsutvikling i studietiden.

Plattform for å skape muligheter

Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen - som representerer to av de største marine forsknings- og utdanningsmiljøene i Europa - har nylig utviklet en avtale for styrket faglig samarbeid og samlokalisering. Samarbeidet har tettere fysisk integrering av forskningsmiljøene i Bergen som mål. Dette innebærer økt samarbeid og sambruk knyttet til forskningsstasjonene i Bergensregionen, samt forskningsinfrastruktur som fartøy og andre marine forskningsplattformer. Og det innebærer en intensjon om å samarbeide om å skape det best mulige læringsmiljøet for de som skal føre havlandet videre.

Vi er overbevist om at de ulike institusjonene og bedriftene både vil og kan ta imot motiverte marinstudenter på en bedre måte enn i dag.  Utvekslingen vil være utfordrende og stille krav til ressurser så vel som infrastruktur, men vil også bidra til kvalitet og fornyelse hos oss som tar imot.

Men også studietilbudene må fornyes og gi muligheter til å kombinere fag og disipliner, og tilbudet må gjøres mer komplett enn i dag. Det må åpnes opp for kombinasjoner av teori og praksis, og undervisningsmetodene må tilpasses det som skal formidles og oppgavene som venter etterpå. Universitetet er, med Havforskningsinstituttet som medspiller, tildelt et senter for fremragende utdanning som kan løfte formidlingen videre.

Vår visjon for å kunne entre mulighetslandet er å sette utdanningen av den nye pionergenerasjonen i sentrum. Det første kullet av biologistudenter med praksisplasser i industri, offentlig forvaltning, organisasjoner og forskningsmiljøer har akkurat nå avlagt sine rapporter. De vitner om stort læringsutbytte, og bedriftslederne gir samtidig svært gode tilbakemeldinger. Dette er et eksempel på en ny måte å utvikle kunnskap som former samfunnet.

Vi utfordrer alle gode krefter til å bygge visjonær entusiasme skapt av grensesprengende faglighet. Mulighetslandet utløses av samhandlingen mellom djerv vitenskap, utdanning basert på flerfaglighet og nye læringsformer, bærekraftig og relevant forvaltning av våre marine ressurser sammen med et ekspansivt og mulighetssøkende næringsliv. Norge trenger, og verden vil ha nytte av, at Bergensregionen griper denne muligheten.

Kontaktpersoner

Geir Lasse Taranger
901 11 596