Hopp til hovedteksten
Havklima
Utskriftsvennlig versjon

Miljøtilstanden i verdenshavene

Kronikk i FiskeribladetFiskaren 11.12.15: De globale miljøtoppmøtene som holdes hvert tiår har alltid hav som et sentralt tema. Rio-møtet i 1992, f.eks., satte for alvor overfiske på dagsordenen og ga støtet til FN-avtalen om fiske (1995). Toppmøtet i Johannesburg i 2002 foreslo blant annet at en regelmessig gjennomgang av miljøtilstanden i verdenshavene i FN-regi.

Nå har vi for første gang fått en slik gjennomgang, en “World Ocean Assessment.” Etter mange år med forpostfektninger om hvordan arbeidet skulle organiseres og finansieres, foreligger det nå en rapport til FN sin Generalforsamling. Arbeidet har vært drevet frem av en internasjonal ekspertgruppe som har trukket på forskere og andre eksperter fra hele verden i arbeidet. Fra Norge har forskere fra Havforskningsinstituttet og Norsk polarinstitutt bidratt.

Rapporten tar utgangspunkt i at vi har 1/5 km3 hav på hver innbygger på kloden. Dette havrommet skal sørge for alle økosystemtjenester fra havet som vi er avhengige av: levende marine ressurser, oksygen, mottak av forurensing, energiforsyning, transport, med videre. Med en økende befolkning vil det tilgjengelige havrommet per person minke til 1/8 km3 frem mot midten av århundret. Det er derfor stort behov for kunnskap både om delene og helheten i de marine økosystemene, som grunnlag for forvaltningen av dem når bruken av dem øker.

Gruppen som har gjennomført studien har identifisert ti overordnete utfordringer som verdenssamfunnet står ovenfor i forvaltningen av de marine økosystemene. Øverst på listen står klimaendringer og virkninger av disse – på den ene side fysiske endringer som havnivåstigning, havforsuring (som ikke skyldes klimaendringer, med økt CO2 i atmosfæren), endringer i sirkulasjon og værfenomener. På den annen side kommer effektene av dette på økosystemer og deretter på mennesker og samfunn. Endringer i utbredelsesområdene til fiskebestander er nevnt spesielt. Dette er noes om skjer som følge av naturlige variasjoner, men klimaendringene kan forsterke eller svekke disse.

Et annet tema er overutnyttelse av levende marine ressurser. Omtrent en firedel av fiskebestandene i verden er overbeskattet, noe som reduserer bidraget fiske på disse bestandene kunne gitt til verdens matforsyning. Dersom en får bukt med ulovlig og uregulert fiske (IUU), kan bidraget fra de marine fiskeriene øke så mye som 20%, sies det. Også matsikkerhet og havenes rolle i den sammenheng sees som en viktig utfordring. Akvakultur vokser nå raskere enn noen annen form for matproduksjon og blir et stadig viktigere bidrag til matforsyningen.

Andre problemområder som behandles er bevaring av biologisk mangfold, økende bruk av havene, økende forurensing, den samlede påvirkningen av all bruk av havene og helhetlige tilnærminger til forvaltning. Rapporten peker også på områder der det er viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom mer og bedre forskning.

Det er ikke vanskelig å være enig i hovedtyngden av disse vurderingene – dette er i stor grad kjent stoff, basert på eksisterende forsknign. Det nye her er at det er sammenstillt i én rapport, på bestilling fra FN sin Generalforsamling, og således gir et globalt perspektiv på tingene.

Hvor nyttig er så dette arbeidet? En overordnet sammenstilling av hva vi vet i et globalt perspektiv er selvsagt interessant. Et viktig utgangspunkt har vært at denne første gjennomgangen skulle etablere et grunnlag som senere gjennomganger skal kunne vurderes opp mot, for slik å avdekke trender i utviklingen.

Et spørsmål er imidlertid om det vi nå har fått er faglig godt nok som et slikt grunnlag. Rapporten fremstår som faglig sett nokså ujevn. Og det er ulikheter i hvordan ulike regioner er behandlet, noe som til dels skyldes at kunnskapsgrunnlaget om ulike regioner varierer. Det er derfor også uklart om vurderingene i rapporten har det presisjonsnivået som ofte trengs i en vitenskapelig rådgivning til forvaltningen.

Et viktig aspekt her er også at dette arbeidet er en del av en bredere trend der FN-systemet og det globale nivået blir stadig viktigere. Etter at Havrettskonvensjonen trådte i kraft i 1994, har vi fått en rekke nye avtaler og prosesser i FN-systemet som bidrar til å bygge ut og styrke det globale rammeverket for havforvalting.

Når en neste gjennomgang av miljøtilstanden i verdenshavene skal skje vil bli drøftet i FN neste år.

Den som har lyst til å lese mer finner et sammendrag her
 

Fakta om klima

Atmosfæren
Gjennomsnittlig vær over en utvalgt periode
Beskrives av egenskaper som lufttemperatur, nedbør og vind

Havet
Gjennomsnittlig miljøforhold over en utvalgt periode
Beskrives av egenskaper som havtemperatur, saltholdighet, strøm og vannstand

Klima og klimastatus