Hopp til hovedteksten
Maria_Raul_og_Michaela.jpg
Forsker Maria Fossheim (t.v.) ved Havforskningsinstituttet og førsteamanuensis Raul Primicerio ved UiT Norges arktiske universitet har funnet ut at fiskesamfunn i Barentshavet blir presset nordover av klimaendringene. Studien ble publisert i Nature Climate Change i går. I tillegg har forskere fra både Havforskninga, UiT Norges arktiske universitet og det russiske havforskningsinstiuttet Pinro bidratt til den vitenskapelige artikkelen. En av dem er prodekan Michaela Aschan (t.h.) ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT–Norges arktiske universitet.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Klimaendringene presser fisken nordover

Kronikk i Aftenposten Viten, 19.05.15.: En ny studie viser at fiskesamfunn i Barentshavet flytter seg opp til fire ganger så raskt som FNs klimapanel anslår.

Den globale oppvarmingen fører til at temperaturen øker i verdenshavene, men oppvarmingen er ikke jevnt fordelt over hele kloden. I våre farvann øker temperaturen i havet over dobbelt så raskt som det globale middelet.

I perioden 2004–2012 økte bunntemperaturen i Barentshavet med nesten 1 °C. Dette påvirker alle organismer som lever i havet.

Fisken flytter nordover

Denne uken publiserte vi en artikkel i Nature Climate Change sammen med kolleger ved Havforskningsinstituttet, Universitetet i Tromsø og det russiske havforskningsinstituttet PINRO. Norske og russiske havforskere har hvert år siden 2004 vært til havs når sommeren er på hell og isutbredelsen i det nordlige Barentshavet er minst. Dermed kan vi påvise at det sørlige fiskesamfunnet gradvis forflytter seg nordover.

I dette fiskesamfunnet finner vi blant annet torsk, hyse, dypvannsuer og gapeflyndre. Disse artene er store fiskespisere med lange vandringsruter. Samtidig er bestandene store.

Leveforholdene for disse fiskeartene er blitt bedre i det nordlige Barentshavet, både når det gjelder temperatur og mattilgang.

 

Barentshavet-01_-nett.jpg

Fiskesamfunn i Barentshavet i 2004. Rødt er atlantiske fiskesamfunn, gult er sentrale og blått er arktiske fiskesamfunn.

Copyright Havforskningsinstituttet

 

Barentshavet-02_-nett.jpg

Fiskesamfunn i Barentshavet i 2012. Rødt er atlantiske fiskesamfunn, gult er sentrale og blått er arktiske fiskesamfunn. På åtte år har de ulike fiskesamfunnene flytta seg nord- og østover.

 

Problemer i nord

Det kan se ut som det arktiske fiskesamfunnet ikke takler økende temperatur like godt. I dette fiskesamfunnet finner vi arter som blåkveite, ringbuker, ulker og ålebrosmer. Arktiske fiskearter kjennetegnes gjerne av at de er små, stedbundne og i større grad avhengig av å finne maten sin på havbunnen. Siden de arktiske fiskeartene har en mer spesialisert diett er de mer sårbare for klimaendringer.

I tillegg er de tilpasset et liv på den grunne sokkelen i Barentshavet. Siden Polhavet er svært dypt, er det lite sannsynlig at disse artene kommer til å flytte seg lenger nord enn det de er i dag. Derimot kan vi finne dem lenger øst.

Flere konkurrenter

Stor fisk og marine pattedyr kan flytte seg ganske raskt over store avstander, mens andre arter er mer stedbundne, slik som små arktiske fiskearter og fastlevende bunndyr. Nå skjer det en sammenblanding av to tidligere adskilte samfunn.

De store fiskeartene fra sør vil konkurrere med de arktiske artene om maten, og til og med kunne beite direkte på disse mindre fiskeartene. Det arktiske samfunnet blir presset fra to kanter, havmiljøet endrer seg som følge av temperaturøkningen og det kommer til nye konkurrenter og rovfisk.

Det er forventet at dette kan gi seg utslag i at noen arktiske fiskearter, som for eksempel polarringbuk, forsvinner fra våre nordligste områder.

Fire ganger så raskt

Mange modelleringsstudier har forutsagt at klimaendringer, og særlig temperaturøkninger, vil gi seg utslag i at arter og samfunn flytter på seg, men få studier har vist at det skulle skje i tempoet vi nå observerer.

FNs klimapanel anslo i 2014 at marine fiskearter flytter seg med omtrent 40 kilometer pr. tiår. Vi fant at fiskesamfunnene i Barentshavet flyttet seg opp til fire ganger så raskt i perioden 2004–2012.

Vi jobber nå med å kartlegge konsekvensene av denne omfattende flytteprosessen. I mellomtiden nyter vi godt av en torskebestand som er stor og i høyeste grad kommersielt fiskbar, men det er ikke sikkert dette vil fortsette de neste tiårene.

Håpet er at klimaøkologene vil ligge i forkant av endringene som vil komme, slik at det i større grad blir mulig å varsle det som blir å skje, istedenfor å rapportere det som har skjedd. Dette er en utfordring med det tempoet vi ser på klimaendringene i dag.

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Maria Fossheim
55 23 85 00