Hopp til hovedteksten
trawler.jpg
Tråler utenfor Myanmar
Utskriftsvennlig versjon

Globale havspørsmål – hva skjer i 2015?

Kronikk i FiskeribladetFiskaren 16.01.15: Et årsskifte er en anledning til overblikk - også når det gjelder globale havforvaltning. Hva har vært de sentrale spørsmålene i 2014, og hva vil 2015 bringe?

Noe av det det viktigste i året som gikk, var at fiskerienes rolle i den globale matforsyningen for alvor ble satt på dagsordenen. De årlige hav- og havrettskonsultasjonene i FN drøftet fiskerienes rolle for den globale matsikkerheten, i lys av bl.a. klimaendringene. Også i FN sin matvareorganisasjon FAO var fisk og matsikkerhet diskutert både i fiskerikomiteen og i komiteen for matsikkerhet. Produksjonen av fisk og annet sjømat fra havet er på vel 100 millioner tonn og utgjør en viktig del av særlig forsyningen av animalsk protein, spesielt i utviklingsland.

Det kan synes merkelig at ikke sjømatens rolle i den globale matforsyningen har blitt sterkere vektlagt før. Dette skyldes nok at de globale foraene som drøfter hav- og fiskerispørsmål de siste par tiårene har vært opptatt med fiskerienes påvirkning på havmiljøet. Etterhvert som det er kommet tiltak i form av avtaler, organisasjoner og regelverk for å gjøre noe med dette - her har det vært en betydelig utvikling - er det nå matsikkerhet blitt viktigere. Det er en stigende misnøye hos mange utviklingsland med at begrepet “bærekraftig utvikling,” som Brundtlandkommisjonen i sin tid påpekte hadde både miljømessige, økonomiske og sosiale sider, i stor grad har handlet om miljøaspektene.

Nettopp dette er utgangspunktet for at hav- og havrettskonsultasjonene i år vil drøfte bærekraftsbegrepet i sin fulle bredde. I dag vet vi mye om hva “bærekraftig utvikling” betyr i forvaltning av levende marine ressurser når det gjelder de miljømessige sidene. Dette har vært den røde tråden i 25 år med drøftelser om fiskeri og miljø i globale fora. Vi vet mindre om hva den økonomiske og sosiale dimensjonen innebærer og det er ingen internasjonal samstemnighet om dette. I 2015 skal en også konkludere et flerårig arbeid med nye bærekraftsmål for verdenssamfunnet, herunder for havene og ressursene der.

Det siste 10-året har det vært et økende press i FN for å styrke havrettsregimet i områdene utenfor nasjonal jurisdiksjon, utenfor 200 mils-grensen. Et første og viktig steg her var FN-avtalen om fiske fra 1995, som trådte i kraft i 2001. Denne innførte bl.a. føre var tilnærmingen og har generelt hatt stor betydning for fiskeriforvaltningen globalt og for regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner spesielt. Siden har utviklingslandene ønsket ytterligere regler om marine genetiske ressurser utenfor nasjonal jurisdiksjon. En rekke industrialiserte land med EU i spissen har ønsket flere regler om beskyttelse av biologisk mangfold.

Ønsket om flere regler bragt en allianse mellom utviklingslandene og en stor gruppe industrialiserte land som har fått temaene på sakskartet i FN. Generalforsamlingen har igangsatt en vurdering av om og eventuelt hvordan forhandlinger om et regime utenfor nasjonal jurisdiksjon skal gjennomføres. Det må forventes at forhandlinger om en avtale kommer igang i løpet av de neste årene. En kan sette spørsmålstegn ved klokskapen i å behandle både marine genetiske ressurser og beskyttelse av biologisk mangfold innenfor samme avtaleverk. Spørsmålene rundt marine genetiske ressurser handler mye om rammeverk for næringsutvikling, mens problematikken rundt biologisk mangfold i større grad dreier seg om å finne frem til gode beskyttelsestiltak. Det ligger i kortene at areal-baserte tilnærminger som marine verneområder vil stå sentralt her.

Miljøtoppmøtet i Johannesburg i 2002 etterlyste en global vurdering av miljøtilstanden i verdenshavene, en “World Ocean Assessment” eller “Vurdering av verdenshavenes tilstand." Etter langvarige drøftelser om hvordan dette skulle gjøres, kom en for et par år siden i gang med arbeidet. Nå foreligger et omfattende utkast til rapport, med et 40-talls kapitler som beskriver og vurderer nær sagt enhver side ved miljøtilstanden i verdenshavene. Rapporten skal overleveres FNs generalforsamling i år, og vil ventelig avstedkomme mye debatt. Det er første gang en slik vurdering er gjennomført, og en vil måtte ta stilling til hvordan det har fungert og hvordan resultatene skal brukes. Det er meningen at slike vurderinger skal foretas med jevne mellomrom. Det kanskje viktigste aspektet ved denne saken er hvordan den påvirker den globale virkelighetsforståelsen av hvordan det står til med miljøet verdenshavene.

I et mer overordnet perspektiv er det sentrale poenget her at de globale regimet for hvordan havene skal forvaltes og brukes er i stadig utvikling. En klar trend siden 1990-tallet er at det globale beslutningsnivået og da særlig FN blir stadig viktigere gjennom utvikling av regler, normer og prosesser som legger føringer for hvordan statene bør og kan opptre i slike spørsmål.