Hopp til hovedteksten
Hav m is.jpg
Utskriftsvennlig versjon

En milepæl i Polhavet

Kronikk i Nordlys 17.07.15: Torsdag 16. juli undertegnet representanter for de fem kyststatene i Polhavet en erklæring om bekjempelse av uregulert fiske i internasjonale havområder i Polhavet. Erklæringen er et viktig steg fremover i utviklingen av forvaltningsordninger i Arktis og er også et bidrag til det globale arbeidet for å begrense uregulert fiske.

Utgangspunktet her er den kraftige reduksjonen i isdekke i Polhavet de senere årene. Dette har bragt spørsmål om fiskebestander i randhavene rundt Polhavet, såsom Barentshavet og Beringhavet, ville kunne vandre inn i det sentrale Polbassenget og gi grunnlag fiskerier der. Det isdekkede området i Polhavet er ca 15 millioner km2 vinterstid, men har de senere årene vært bare rundt 5 millioner km2 sommerstid. Sentralt i Polhavet er et område utenfor nasjonal jurisdiksjon, et internasjonal havområde på 2,8 millioner km2. 

Etter havretten skal det etableres egne ordninger for forvaltningen av fiskeriene i slike internasjonale havområder. Eksempler på slike er Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) for områdene utenfor nasjonal jurisdiksjon i nordøst-Atlanteren. NEAFC har også myndighet over den europeiske sektoren i Polhavet.

I 2008 undertegnet de fem kyststatene rundt Polhavet - Norge, Russland, USA, Canada og Danmark/Grønland - Ilulissat-erklæringen. Her fastslår de kyststatenes særlige ansvar for en bærekraftig forvaltning av havområdene og forplikter seg til å utvikle forvaltningsordninger i samsvar med havretten. Dette var et viktig utgangspunkt for et første møte mellom de fem kyststatene i Oslo i juni 2010 om hvordan en skulle forholde seg til et mulig, fremtidig fiske i Polhavet. Møtet konkluderte med at her måtte det et vitenskapelig arbeid til for å klargjøre kunnskapsstatus.

Et første forskermøte om arktiske fiskebestander fant sted i Anchorage i juni 2011, etterfulgt av nok et møte i Tromsø i oktober 2013. Et hovedbudskap fra forskerne var (og er) at det på kort sikt er lite sannsynlig at det vil være grunnlag for kommersielle fiskerier i det sentrale polbassenget. For det første er det meste av området fremdeles isdekt hele året. For det andre, selv om om større områder skulle bli isfrie sommerstid i fremtiden, er dette dyphavsområder der bunnfisk som torsk og hyse ikke vil kunne trives. For pelagiske bestander som lodde og polartorsk kan dette stille seg noe annerledes. Videre understreket forskerne behovet for grunnlagsdata om forholdene i Polhavet. Dette er et område som er lite utforsket og behovet for omfattende vitenskapelige undersøkelser er stort.

Kyststatene møttes også i Washington D.C. i mai 2013 og i Nuuk på Grønland i februar 2014. Nuuk-møtet resulterte i en enighet mellom de fem statene om at en skal arbeide for å bekjempe ulovlig fiske i det internasjonale havområdet i Polhavet. Tiltakene her omfatter at kyststatene ikke vil tillate egne fartøy å fiske i det internasjonale havområdet før en forvaltningsordning er etablert, at en vil starte et arbeid for å involvere flere stater i dette og at det skal utarbeides et eget forskningsprogram for levende marine ressurser. Man var også enige om at tiltakene skulle nedfelles i en erklæring mellom de fem statene. Norge har forøvrig allerede (siden 2007) forbud mot at fartøy under norsk flagg fisker i områder der det ikke eksisterer noen forvaltningsordning. 

Det er altså denne erklæringen som nå er underskrevet. Det kan synes merkelig å inngå internasjonale avtaler om tiltak overfor ikke-eksisterende fiskerier. Kyststatene sier da også i erklæringen at noe kommersielt fiske i det internasjonale området i Polhavet ikke er sannsynlig i nær fremtid. Men en føre-var tilnærming tilsier at en iverksetter foreløpige tiltak for å avskjære et mulig, fremtidig uregulert fiske.

Erklæringen er resultat av et systematisk arbeid gjennom en årrekke fra kyststatenes og forskningens side. Det kanskje viktigste trekket ved prosessen og resultatet er vektleggingen av vitenskapelig kunnskap som grunnlag for videre arbeid. Et forskermøte i Seattle i April i år la viktige elementer på plass her.

Et element ved erklæringen er også at kyststatene legger opp til en videre prosess mot en forvaltningsordning der også flere stater involveres.

I et større perspektiv er det viktigste her at tiltakene i erklæringen bidrar til en videre utvikling av forvaltningen av havområdene i nord og at dette skjer på havrettens grunn.