Hopp til hovedteksten
Blåskjell
Med styrt oppstrømming av næringssalt kan vi produsere en million tonn blåskjell på så lite som to promille av kystarealet, skriver kronikkforfatterne.   
Foto: Øivind Strand
Utskriftsvennlig versjon

Bytt ut fredagstacoen med blåskjell

Kronikk i Bergens Tidende 19. september: Med enkel teknologi og minimal bruk av areal kan vi kopiere naturen og produsere store mengder mat i fjordene våre. Først må vi imidlertid innse at maten vi dyrker til sjøs kan være veldig mye mer enn laks og ørret.     

Tore Strohmeier og Øivind Strand, forskere og Marie Hauge, kommunikasjonsrådgiver, Havforskningsinstituttet (dette er en noe lenger versjon av kronikken stod på trykk i BT).

Akvakulturnæringen i Kina produserer årlig 2000 tonn fisk, skjell og tare per kilometer kystlinje. Her til lands produserer vi 15 tonn på samme strekning – og kun laksefisk. Sammenligningen gir en god pekepinn på potensialet til våre vel 83 000 kilometer med kystlinje – en av verdens lengste. 

Fremtidens mat må dyrkes i havet

I dag er det om lag en milliard mennesker i verden som ikke får nok mat. Det er klart at maten vi kommer til å trenge fremover må dyrkes i sjøen. Norsk akvakulturnæring har sine utfordringer – den krever til dels mye areal og andre knappe ressurser. Men dersom vi inkluderer flere arter enn bare fisk – som for eksempel blåskjell, kan vi faktisk øke akvakulturproduksjonen nesten uten bruk av fôr, energi og areal. En lovende metode heter styrt oppstrømming – inspirert av naturens egen oppstrømming.

Næringssalt får fjorden til å blomstre

Oppstrømming av næringsrikt dypvann er et naturlig fenomen som skjer langs kysten og ute i havet. Dypvannet inneholder næringssalter som alle planter i havet trenger for å vokse, det være seg små planktoniske alger eller tang og tare. Så lenge næringssaltene befinner seg i dypet kommer de ingen til nytte, men om vinteren blandes saltene oppover i vannmassene og om våren får vi en kraftig oppblomstring. Når plantene har brukt opp næringssaltene, blir vannmassene igjen næringsfattige.

Vi styrer oppstrømmingen

Vi har store mengder næringsrikt dypvann nede i fjordbassengene våre, men oppstrømmingen er uregelmessig og har kort varighet. I Lysefjorden har vi tatt kontroll over oppstrømmingen, og styrer prosessen med et rør og ferskvann fra et kraftanlegg. Ferskvannet føres ut på 30 meters dyp, hvor det driver det næringsrike dypvannet opp i lyset. Det gir gode vekstvilkår for planteplankton, tang og tare. Faktisk gir de oppstrømmede næringssaltene tre ganger større produksjon av planteplankton enn det normalt ville vært i området. Det betyr at vi kan produsere tilsvarende mer skjell, dyreplankton og sekkedyr som lever av planteplankton.

Hvor mye kan vi produsere?

Terskeldyp, areal, dybdeforhold og tilgang på ferskvann bestemmer hvor godt en fjord passer til styrt oppstrømming. Vi har funnet 143 fjordområder med et areal på til sammen 4400 km2 som kan være aktuelle, og beregnet at det med styrt oppstrømming kan produseres 1 million tonn blåskjell på 2200 km2. Det er godt under halvparten av arealbehovet under naturlige forhold. Eller sagt på en annen måte – én fjord kan produsere like mye blåskjell som tre fjorder. I disse beregningene utgjør selve arealet av blåskjellanleggene mindre enn 2 promille av kyst- og fjordarealet. En mer plassbesparende matproduksjon er vanskelig å se for seg. Vi bruker i tillegg naturlig balanserte næringssalter som det ikke kreves energi for å lage. Maten er økologisk fordi den dyrkes i sitt naturlige økosystem; uten fôr, medisiner eller sprøytemidler.

Tre ting på en gang

Før vi kan sette i gang i stor skala, trenger vi imidlertid å vite mer om hvordan kunstig planteproduksjon kan virke inn på økosystemet. Mentalt har vi også en vei å gå. Av de 300 000–400 000 tonn blåskjell som produseres i Europa hvert år, står Norge for beskjedne 1000 tonn. Nedover i Europa er blåskjell en delikatesse. I Norge vil vi dyrke mer skjell – til oppdrettsfôr. Med det volumet som er mulig å oppnå med styrt oppstrømming får vi nok blåskjell til fôr, restauranter og sunn fredagskos for folk flest. Sunn fordi blåskjell er god kilde til proteiner og har høyt innhold av mineraler, B12 og omega3. I tillegg kan norsk blåskjelleksport økes betydelig. 
Å bytte ut tacoen med blåskjell nå og da er altså miljøvennlig, godt for helsen og bra for den globale matsikkerheten. Slå den!  

 


 

Kontaktpersoner

Tore Strohmeier
907 20 754
Øivind Strand
473 08 955
Marie Hauge
975 68 384