Hopp til hovedteksten
Snokrabbe
Snøkrabben er en relativ stor krabbe og meget ettertraktet mat.
Foto: Jan H. Sundet
Utskriftsvennlig versjon

Snøkrabbe – en ny stor ressurs i Barentshavet?

Kronikk i Nordlys 17.03.2014: En ny og fremmed krabbeart, snøkrabben, har inntatt Barentshavet. Dette er en stor krabbe, men ikke like stor som kongekrabben. En voksen snøkrabbe kan veie opp til 1,5 kg og ha et ”vingefang” på halvmeteren. Den ble første gang registrert i 1996, på Gåsbanken, øst i Barentshavet. Siden har den økt mye i utbredelse.

Snøkrabben har spredd seg til det meste av russisk sone og er nå på veg inn i norsk sone og Svalbardsonen. Mye tyder på at snøkrabben i fremtiden vil utgjøre en vesentlig del at bunnfaunaen rundt Svalbard og i det nordlige Barentshavet.

Det er vanskelig å forutse hva denne krabben vil bety for resten av økosystemet. Maten finner den på og i bunnen, så bunndyrsamfunnene vil påvirkes; samtidig er krabben mat for fisk, spesielt torsk. Det vil også være ringvirkninger høyere opp i næringskjeden. Ut fra det vi har sett så langt, tyder alt på at arten har potensial til å bli en betydelig bestand i Barentshavet. 

Ny ressurs?

Snøkrabbe er blant de viktigste skalldyrressursene i Canada og Alaska. Der fiskes det årlig mer enn 100.000 tonn til en førstehåndsverdi på mellom to og tre milliarder kroner. Er det et liknende potensial i Barentshavet?

Snøkrabben er en ny art, og datagrunnlaget er fortsatt sparsomt. Per i dag kan vi ikke utføre en full kvantitativ bestandsvurdering lik dem Havforskningsinstituttet leverer for andre fiskeressurser i Barentshavet. Ved bruk av en ny beregningsmetodikk som integrerer kunnskap om andre fiskerier (f.eks. det canadiske), er det mulig å utvikle scenarier for bestandens utvikling og gi et estimat for mulig fremtidig fangstutbytte.

Mulige senarioer

Dersom vi antar at snøkrabben har samme krav til leveområder i Barentshavet som i Vest- Atlanteren, vil beregnet fremtidig fangstpotensial være på mellom 50.000 og 170.000 tonn i årlig fangst for hele Barentshavet!  Canadiske fiskere får ca 25 kr pr kg, så vi snakker om en førstehåndsverdi på 1,2 – 4,2 milliard kroner – samme størrelsesorden som verdien av de norske torskefangster.

Det vil selvsagt ta noe tid før bestanden og fisket kommer opp på dette nivået, men dersom det fiskes optimalt av denne ressursen, vil fangstene allerede innen for de neste 10 årene kunne nå opp på 25.000 – 75.000 tonn.

Utfordringer

Det er store usikkerheter i de presenterte beregningene på femtidige fangstmuligheter. Så langt tyder alt på at snøkrabben kommer til å bli en betydelig fiskeressurs. Fisket etter snøkrabbe i Barentshavet er allerede startet. I 2013 drev tre norske båter og én spansk snøkrabbefiske i internasjonalt farvann sentralt i Barentshavet (Smutthullet). Fangstratene var – og er – gode. Russerne forventes å starte fisket i løpet av 2014.

Forvaltningen av denne bestanden er den mest påtrengende utfordringen. Skal den betraktes som en ressurs og forvaltes bærekraftig med mål om høyest mulig utbytte? Eller er den en uønsket art som skal holdes på lavest mulige nivå? Foreløpig er det ingen forvaltningsregimer på plass i verken

norsk eller russisk sone, men både norske og russiske myndigheter har varslet at de jobber med saken og forventer å ha på plass en slik ordning i løpet av 2014.

Utbredelseskart, snokrabbe

Utbredelse av snøkrabbe i Barentshavet. Krabbene er registrert under det norsk-russiske økosystemtoktet høsten 2013. 

Kommet for å bli

I likhet med kongekrabben, er snøkrabben i Barentshavet kommet for å bli. Det går ikke an å utrydde den, selv om man skulle ønske det. Snøkrabben kan ha en betydelig påvirkning på bunnfaunaen. Om det er ”godt eller skitt” er vanskeligere å si. Vi vet lite om mulige økosystemeffekter, og det gjenstår mye forskning før vi kan si noe om hva og hvor mye, om det er positivt eller negativt, og om det er mulig å begrense eventuelle uønskede påvirkninger.  Disse spørsmålene ble nylig diskutert av forskere og forvaltere på et arbeidsgruppemøte i Tromsø. Dette møtet var i regi av norsk-russisk fiskerikommisjon og har som mål å avdekke kunnskapshull vi har på de to ”nye” krabbe artene Kongekrabbe og Snøkrabbe i Barentshavet (se www.imr.no).

Snøkrabben er her, nå må vi se å få det beste ut at det.

Fakta om snøkrabbe

Latinsk navn: Chionoecetes opilio
Familie: Majidae
Naturlig utbredelse: Det nordvestlige Atlanterhavet. Finnes også i et stort område i det nordlige Stillehavet
Maks skallbredde: Varierer fra område til område. Hann: 58 og 165 mm. Hunn: mellom 50 og 100 mm
Levetid: Opptil 15 år
Føde: Bunndyr som krepsdyr, muslinger og slangestjerner
Særtrekk: Hannen utgjør den kommersielle delen av bestanden. På grunn av naturlig nedbryting av skallet er den kun tilgjengelig for fiske i 3-4 år etter siste skallskifte.

Snøkrabbe

Kontaktpersoner

Carsten Hvingel
959 80 565
Jan H Sundet
913 66 033