Hopp til hovedteksten
Hunnreker med utrogn
Rekebestanden i Skagerrak/Norskerenna har minket de siste årene, men god rekruttering i 2013 og 2014 gir håp om at bestanden kan være på vei oppover igjen.   
Utskriftsvennlig versjon

Rekefisket truer ikke rekene i sør

Kronikk i Dagens Næringsliv 2. juli 2014. Her er fullversjonen av kronikken som stod på trykk i Dagens Næringsliv: Det lyser ingen rød varsellampe for rekene i Skagerrak og Nordsjøen slik WWF hevder. Rekebestanden er i akseptabel god stand og den høstes bærekraftig. Noen skjær i sjøen er det imidlertid; bifangst av småreker og fisk bør ytterligere ned.   

Av Odd Aksel Bergstad, Guldborg Søvik og Carsten Hvingel

WWF har plassert reke fra Skagerrak-Nordsjøen i kategorien ”rødt lys” og oppfordrer forbrukerne til å velge vekk reker fisket i dette havområdet. I begrunnelsene for dette henvises det bl.a. til Havforskningsinstituttet.

Har bestanden det dårlig?

Havforskningsinstituttets oppgave er å levere rådgivning om bruk og forvaltning av marine naturressurser og miljø basert på nyeste forskning. Dette gjøres i stor utstrekning i samarbeid med internasjonale partnere og eksperter – for rekenes vedkommende i Det Internasjonale Råd for Havforskning.

Rekebestandens tilstand i Skagerrak og Nordsjøen er oppsummert i 2013-rådgivningen fra ICES: Bestanden er redusert fra et rekordhøyt nivå i 2006, men er stadig sunn, og dagens fiskeri er bærekraftig. Det er bekymringsfullt når en bestand minker over flere år, som rekebestanden gjorde mellom 2006 og 2011, men heldigvis har denne trenden stoppet, og nye data fra Havforskningsinstituttets reketokt i januar 2014 tyder på stor tilgang av småreke som vil gå inn i den fiskbare bestanden høsten 2014.

Fisket varierer

Reka produserer en ny årgang yngel hvert år, men mengden yngel som overlever fram til høstbar størrelse (rekrutter), varierer mye. Perioder med dårlig rekruttering må forventes og er normalt. Siden reka i Skagerrak-Nordsjøen bare lever i 3-5 år vil dårlig rekruttering raskt påvirke bestandsutviklingen. I rådgivningen fra ICES tas det hensyn til slike svingninger, og derfor har de anbefalte kvotene gradvis blitt redusert mens bestanden minket. Rekekvotene fastsatt i forhandlinger mellom Norge og EU har siden 2011 vært høyere enn forskernes anbefalinger. Siden Norge ikke har fisket hele sin kvote, har de totale fangstene i stor utstrekning ligget på det nivået forskerne har anbefalt.

Det fastsettes kvoter for Skagerrak og norsk sone i Nordsjøen separat, men det norske fisket forvaltes for hele området under ett, med det mål at den totale kvoten ikke skal overfiskes. Nye data viser også at reka i de to områdene utgjør én stor bestand. I 2013 var den norske kvoten i Skagerrak-Nordsjøen på 5469 tonn, mens de totale landingene var på 4910 tonn. Hele kvoten ble med andre ord ikke fisket.

Uønsket fangst av småreke

I rådgivningen fra 2013 påpeker ICES at det foregår et utkast av småreke som bør adresseres. Det estimerte utkastet har økt i perioden 2008 til 2012, både i absolutte tall og som prosent av totalfangstene (utkast pluss landet fangst), fra 4% i 2008 til 12% i 2012. Det er to typer utkast av småreke: 1) småreker mindre enn det lovlige minstemålet på 6 cm, som fiskerne ikke får levert fordi den ikke kan selges, og 2) småreker større enn minstemålet som fiskerne kunne ha levert, men som gir en svært dårlig pris sammenlignet med store kokte reker. Utkast av type 2) foregår hovedsakelig i Sverige fordi den lave svenske rekekvoten er begrensende for det svenske fisket, men det kan ikke utelukkes at dette også foregår i Norge. Vi har imidlertid dessverre ingen pålitelige data på norsk utkast, som derfor må beregnes ved å bruke danske data. Både danskene og svenskene sender observatører ut med reketrålere for å beregne utkast.

Utkast er dårlig ressursutnyttelse, og særlig er utkast av type 2) svært uheldig. Utkastet inngår imidlertid i bestandsberegningene og er ikke vurdert som en trussel mot bestandsutviklingen. Dessverre er bifangst av småreke vanskelig å unngå med dagens fiskeredskaper. Det er imidlertid nå et stort fokus på utvikling av bedre seleksjonsinnretninger i trålredskaper i alle de tre skandinaviske landene, der målet er å redusere fangsten, og dermed utkastet, av småreke. 

Bifangst av fisk

Bifangst av fisk som landes og omsettes på vanlig måte, blir registrert i statistikken og avregnet mot norske kvoter av f.eks. torsk, sei o.a., og Norge fisker normalt ikke hele kvoten av disse artene. Reketrålere får sannsynligvis lite bifangst av det WWF refererer til som "truet kysttorsk", trolig bare når de opererer i indre fjordområder. Det store rekefisket foregår i åpent hav hvor torsken som fanges, mest er Nordsjøtorsk. Sorteringsrist i trålen som reduserer uønsket bifangst ble påbudt i Skagerrak i 2013 under fiske utenfor 4 nautiske mil (nm). Bruk av tilsvarende rist innenfor 4 nm er et mulig tilleggstiltak for å redusere bifangst av fisk ytterligere.

Pigghå og storskate står på den offisielle norske rødlisten fordi tallrikheten av disse artene er redusert i hele deres nordøstatlantiske utbredelsesområde. Data fra Havforskningsinstituttets reketokt i Skagerrak-Nordsjøen indikerer at bifangsten av disse artene i reketrål trolig er begrenset. Dette er det imidlertid vanskelig å uttale seg sikkert om, da vi dessverre mangler data på bifangst av ikke-kommersielle arter i rekefisket. Stoppen i det direkte fisket etter pigghå er uansett det vesentligste tiltaket for å gjenoppbygge denne bestanden. Storskate var aldri vanlig i Instituttets tokt på rekefeltene i Skagerrak-Nordsjøen, og tiltak i andre områder hvor den historisk var relativt tallrik er trolig viktigst.

Andre bruskfisk (havmus, hai, skater) fanges også av reketrål, men artene som finnes på rekefeltene i Nordsjøen-Skagerrak, er tallrike og har store utbredelsesområder og kan ikke regnes for spesielt truet av rekefisket. ICES anbefaler ikke spesifikke tiltak vedr. bruskfisk i rekefisket, men generell reduksjon i beskatningen av skater.

Skolest er også nevnt av WWF som truet eller sårbar. Denne langlevde arten fanges i noen grad som bifangst av reketrålerne, men den lever hovedsakelig dypere enn der reketrålerne fisker. Bifangsten i rekefisket har alltid forekommet, men har aldri vært regnet som vesentlig i forhold til fangsten i målrettet skolestfiske utført hovedsaklig av danske fiskere. Dette målrettede fisket ble stoppet i 2006 og har opphørt.

Hvilken farge da?

Vurdert på linje med andre fiskerier, som f.eks. torsk i Barentshavet, i henhold til internasjonale retningslinjer, og etter de samme vitenskapelige metoder er rekebestandens tilstand i Skagerrak-Nordsjøen akseptabelt god, og høstingsintensiteten er bærekraftig. Fisket har noen utfordringer mht bifangst av småreke og ikke-kommersielle fiskearter, og for å styrke rådgivningsgrunnlaget ytterligere skulle Havforskningsinstituttet gjerne hatt bedre statistikk for bifangst i den norske flåten. Hovedbudskapet må likevel være at rekefisket ikke representerer en trussel overfor rekebestanden eller aktuelle bifangstarter.

Fakta om reke i Nordsjøen og Skagerrak

Latinsk navn: Pandalus borealis
Familie: Pandalidae
Maks lengde: 18 cm
Levetid: Tre år på Fladengrunn, fem-seks år i Norskerenna
Leve- og gyteområde: Nord-Atlanteren
Gytetidspunkt: Oktober/november i Skagerrak/Norskerenna
Føde: Plankton, små bunndyr, døde plante- og dyrerester
Særtrekk: Reken starter livet som hann og skifter kjønn til hunn etter å ha gytt som hann i én til to sesonger

Reke i Nordsjøen og Skagerrak

Kontaktpersoner

Odd Aksel Bergstad
905 39 902
Carsten Hvingel
959 80 565