Hopp til hovedteksten
Forde fjord
Utsikt vestover Førdefjorden fra Engebøfjellet. Bygden nedenfor er Vevring.
Foto: Jan Helge Fosså
Utskriftsvennlig versjon

NIVA-direktør bagatelliserer forurensning av Førdefjorden

Kronikk i Firda 2. oktober 2014: Viseadministrerende direktør Tor Petter Johnsen fra NIVA bagatelliserer effektene av en av de største planlagte forurensningene i norsk historie – gruvedeponiet i Førdefjorden.

På nettsidene til NRK Sogn og Fjordane er Johnsen nylig sitert på følgende: "Når deponeringa tek slutt så vil det etter ei stund bli næringsstoffer igjen og fisken kjem tilbake". Hadde det bare vært så enkelt.

Undersøkelser på fisk mangler

Erfaringene med at fisken kommer tilbake er visstnok fra Bøkfjorden hvor Sydvaranger Gruve hadde en pause i utslippene mellom 1997 og 2008. Vi kjenner ikke til undersøkelser på fisk hverken i Bøkfjorden eller andre steder hvor gruveavfall har blitt dumpet i sjøen, men ser i samme oppslaget at Sør-Varanger sjølaksfiskarlag melder at det kom inn litt torsk og sild igjen, men at de ikke gyter i Bøkfjorden lenger. Er det riktig å si at fisken er tilbake hvis gyteplasser er gått tapt?

50 års forurensning i Førdefjorden

Det er alltid nyttig å lytte til kjentfolk, men det kan ikke sidestilles med vitenskapelige undersøkelser. Og man kan ikke uten videre konkludere med at "fisken kommer tilbake" etter 50 års massiv og kontinuerlig forurensning slik det er planlagt i Førdefjorden. Fisk kan komme tilbake når utslippene opphører. Det betyr imidlertid ikke at for eksempel torsk som har gitt opp et gytefelt på grunn av forurensning, kommer tilbake bare det verste gruveslammet legger seg.

Eksempel fra Finnmark

Livssyklusen til fisk er finstemt, og den kan bli mer enn ustemt av årlige utslipp på millioner av tonn gruveavfall. I Repparfjorden i Finnmark dumpet Folldal verk kobberholdig gruveavfall i store deler av 1970-tallet. Fiskerne mente at gytetorsken forsvant fra den innerste delen av fjorden, og innsiget av torsk flyttet seg fra nordsiden til sørsiden. En fersk undersøkelse av Akvaplan-niva av torskeegg i Repparfjorden og Revsbotn (en nærliggende fjord uten gruveutslipp) bekrefter at det ikke forekommer gyting innerst i Repparfjorden. Forekomsten av torskeegg var dessuten lavere enn i Revsbotn. Denne forskjellen kan ha ulike årsaker, men en mulig forklaring er at gyting ute i Repparfjorden gir dårligere forhold for larver og yngel. Utslipp i 8 år kan altså ha gitt en permanent negativ effekt.

Slik påvirkes fiskens livssyklus

To rapporter om effekter av sedimentpartikler på fisk, fiskeegg og fiskelarver viser at torsk og sild vil unnvike vann med partikler i konsentrasjoner helt ned mot 3–5 milligram per liter. Partikler kan videre feste seg på torskeegg og få dem til å synke, og sildelarver har vist redusert matinntak. Plankton, som er mat for fiskelarvene, spiser disse næringsløse partiklene, med negative følger for planktonets formering. Disse eksemplene viser at selv lave konsentrasjoner av partikler kan påvirke fiskens livssyklus på flere måter.

Gyteplasser kan gå tapt

I Førdefjorden kan partikkelskyer og lydtrykk fra sprengninger skremme vekk fisk som er på vandring til gyteområdene i fjorden. Hvis dette fører til at nye generasjoner av fisk mister informasjon om hvordan de skal finne disse gyteplassene, så er risikoen høy for at gyteplassene vil gå tapt.
Bøkfjordens dypere deler ble ødelagt 7 km fra utslippspunktet i løpet av 2-3 år etter at utslippene begynte sist gang. Hva skjer med livet etter 50 års forurensning i Førdefjorden? Vi vet med sikkerhet at fjordbunnen vil bli satt ut av spill og økosystemet vil bli svekket. På forhånd er det ikke godt å si nøyaktig hvor stort areal som blir berørt, til det er kunnskapen om spredningen av svevende gruvepartikler for dårlig.

Risiko for varig skade

Etter at dumpingen opphører vil det ta kort tid før de første dyrene kommer tilbake siden mange arter lett sprer seg som larver med strømmene. Men, det vil antagelig ta lang tid før man kan snakke om et samfunn som likner på det som en gang var. Og det kan ta meget lang tid før man kan snakke om at bunndyrsamfunnet er tilbake og fungerer som før. Noen deponier vil også være giftige i mange tiår, ja endog i hundrevis av år, for eksempel i Repparfjorden hvor planene er å slippe ut giftige masser med høyt kobberinnhold.

Konsekvensutredningen for Nordic Mining sitt prosjekt i Førdefjorden ble ledet av Jens Skei NIVA som Agnar Kvellestad i BT 12.09.14. karakteriserer som "ein deponiforkjempar ved NIVA". Direktør Johnsen fra NIVA kommer med åpenbar støtte til gruveindustrien og fjorddeponier ved å bagatellisere effektene av den planlagte massive forurensningen. Det er ikke bra. Selvfølgelig blir fjorden sterkt skadet mens dumpingen pågår, og den vil bli varig endret. Det er også risiko for at den vil ta varig skade.

 

Kontaktpersoner

Jan Helge Fosså
924 25 513